Etterisolering er et av de aller mest
effektive tiltakene for å energieffektivisere i bygg. Men når fasaden er
verneverdig, kan ikke veggene isoleres utvendig.
Samtidig vet vi at innvendig
etterisolering øker risikoen for fuktskader. Det endrer
temperaturforholdene i veggen. Mange gamle hus har fått skader på denne måten.
– Det betyr ikke at man aldri kan etterisolere innvendig. Det gjelder bare å vite hvor mye isolasjon veggen tåler og velge en løsning som sørger for at veggen tørker opp.
Det sier Silje Kathrin Asphaug. Hun er bygningsfysiker og forsker i Sintef. Asphaug undersøker og dokumenterer hva som er trygg energioppgradering av verneverdige trehus.
Sammenlikner fire veggkonstruksjoner
I forskningsprosjektet HeriTACE tester hun
og kollegaene trevegger med ulik etterisolering.
Veggene som testes, er massivtrevegger av
nytt treverk. Oppbygningen imiterer stående plankelaft. Det vil si at de er nokså like gamle trevegger av reisverk.
Men til forskjell fra gamle reisverksvegger er testveggene
lufttette. På den måten blir grunnlaget for å sammenligne dem riktig.
Forskerne har montert fire ulike
veggkonstruksjoner. De ville finne ut hvordan innvendig etterisolering og ulik bruk
av dampsperrer påvirker veggens evne til å tørke ut.
Én vegg er uten etterisolering. Den har bare en imitasjon av gammel veggpapp på innvendig og utvendig side.
Én vegg har innvendig
etterisolering. Den er gjort med tradisjonell, veldig tett dampsperre på innsiden av
isolasjonssjiktet.
Én vegg har innvendig
etterisolering med fuktadaptiv dampsperre på innsiden av isolasjonen. En slik dampsperre skal
kunne slippe gjennom fukt og la veggen tørke mot innelufta.
Én vegg har innvendig
etterisolering med fuktadaptiv dampsperre med inntrukken plassering, midt i
isolasjonssjiktet.
Gjorde veggene fuktige
Alle testveggene isoleres med trefiberisolasjon. De har trepanel på innsiden, et uluftet luftfylt hulrom og trekledning på utsiden.
Før oppstart ble veggene plassert i et såkalt klimakammer med høy relativ luftfuktighet. Der fikk de like mye fukt som om de hadde vært utsatt for en fuktskade eller stått uisolert i et kaldt bygg over lang tid.
Deretter ble de fuktige veggene montert i et testlaboratorium. Der fikk de reelt uteklima på utsiden og et kontrollert inneklima på innsiden.
Inni veggene er det plassert mange sensorer. De overvåker luftfuktighet, temperatur og fuktinnhold ved flere dybder i treverket.
Tar tid å få resultater
Forholdene for uttørking varierer mye gjennom
året.
Vanlige yttervegger tørker best om vinteren når utelufta er kald. Yttervegger
med fuktadaptive dampsperrer tørker best når de varmes opp på utsiden av sola.
Prosessen er treg, så målingen skal foregå over en periode
på minst to år.
– Det mest verdifulle ved dette forsøket
er at vi kan sette opp modeller av testveggene i et simuleringsprogram. Der kan vi kalibrere
modellene etter de faktiske målingene vi gjør i forsøket, sier Asphaug.
Med modellene kan forskerne undersøke mye mer
enn det som kan måles i et enkelt testoppsett. De kan variere isolasjonstykkelser og solstråling. De kan undersøke ulike typer tettesjikt. De kan også undersøke hvordan
fremtidens klima vil påvirke uttørkingen.
Ønsker seg gammel bygningspapp
Flere materialer kan påvirke uttørkingen
av trevegger. Det gjelder spesielt damp- og vindsperrer av bygningspapp.
Annonse
– Vi vil gjerne vite mer om egenskapene til ulike typer veggpapp som ble brukt
i eldre trehus. Det vil gi oss et enda bedre grunnlag for å vurdere hvordan veggene bør
etterisoleres, sier Asphaug.
Derfor ønsker forskeren å komme i kontakt med
huseiere eller byggefirmaer som driver med rehabilitering av eldre trehus og
har bygningspapp til overs.
Hun trenger prøvematerialer som minst er på størrelse med fem A4-ark. Egenskapene kan variere mye, så forskerne ønsker
prøver fra så mange ulike bygg som mulig.