Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.
Masterstudentene Vilde Frafjord Tungesvik (t.v.) og Julie Andrea Tellefsen Waaler har bygget to testmodeller for å finne ut hvordan rafteløsninger bør utformes for å takle mer intens nedbør.(Foto: Kathrine Nitter)
Tåler boligene våre mer ekstrem nedbør?
Når studenter, forskere og næring går sammen om å klimatilpasse boligene våre, finner de løsninger som kanskje ikke ellers hadde vært like åpenbare.
Selv om klimaendringene ikke vil gi de aller høyeste temperaturene i Norge, vil de nasjonale konsekvensene likevel være betydelige.
Vi vil få stadig mer nedbør. Ikke minst vil vi få mer intens nedbør. Sammen med høyere temperaturer vil det føre til økte belastninger for våre bygg.
Endringene vil ramme hele landet. Det kan forsterke de allerede store geografiske forskjellene i påkjenning som vi har i dag.
Boligprodusenter, materialleverandører, finans- og forsikringsaktører må planlegge, utvikle, markedsføre og selge produkter og løsninger som sikrer klimatilpassede konstruksjoner med lang levetid for fremtidens boligkjøpere.
Utvikler verktøykasse
Husleverandøren Norgeshus forsøker sammen med flere norske leverandører av materialer og byggevarer å svare på disse utfordringene. Det gjør de gjennom å utvikle en verktøykasse for klimatilpasning av boliger.
Sintef og NTNU er leverer forskningen i prosjektet. Nå har de fått med seg to masterstudenter fra Institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU.
Studentene Julie Waaler og Vilde Frafjord Tungesvik har brukt de siste ukene til å bygge to testmodeller med såkalt knappe takutstikk. Det innebærer en minimal horisontal avstand mellom takrenne og utvendig side på kledningen.
De to modellene gjør det mulig å sammenlikne hvordan designet påvirker hvor mye vann som trekker inn i takkonstruksjonen
– Dette er noe arkitektene har etterspurt, men som det ikke finnes noen gode løsninger for per nå, forteller Frafjord Tungesvik.
De tester ved å etterligne naturlig nedbør i laboratoriet. Det sprutes blant annet vann på modellene.
– Det er ikke sikkert at vi får akkurat de resultatene vi trodde vi ville få uten at jeg kan si så mye om det ennå, sier Waaler.
Mye er opp til den enkelte aktør
Dagens regelverk for bygninger har ikke klimatilpasning som et eget punkt. Men det vises til krav flere steder i lovverket. Det er underforstått at tiltak skal tilpasses klima.
Dermed er det opp til den enkelte tiltakshaver eller aktør å dokumentere at bygget er godt nok rustet for et endret klima. Her har byggenæringen lite å støtte seg til. Forskerne må derfor finne ut hva som er godt nok for dagens og fremtidens klima.
– Arkitekter liker gjerne minimalistiske løsninger. Nå kan vi få bekreftet om det går bra eller om vi må revurdere og finne andre løsninger. Det sier teknisk sjef Snorre Bjørkum i Norgeshus.
Lønnsomt både for samfunnet og boligeier
Prosjektet Verktøykasse for klimatilpasning av boliger skal bidra til at det blir lettere å velge overordnede områdeløsninger, overvanns- og byggetekniske løsninger som er tilpasset omgivelsene og klimaet boligene skal oppføres i, nå og i fremtiden.
Annonse
– Vi får testet mye mer når vi har dette samarbeidet mellom forskere, næringen og studenter. Samarbeidet gir svært nyttige resultater for byggenæringen, sier professor Tore Kvande ved Institutt for bygg- og miljøteknikk på NTNU.
Prosjektidéen innebærer også å utvikle en forretningsmodell sammen med finans- og forsikring. Den vil gjøre valg av klimatilpasset bolig lønnsomt.
– Utvikling av detaljer tilpasset fremtidens klima og arkitektur, slik vi har gjort i dette forsøket, er viktig. I tillegg handSler prosjektet om utvikling av forretningsmodeller. De vil gjøre valg av klimatilpasset bolig lønnsomt for både boligkjøper og for samfunnet, sier forskningsleder Lars Gullbrekken i Sintef.
Om prosjektet
I prosjektet Verktøykasse for klimatilpasning av boliger skal de utvikle og ta i bruk en verktøykasse for klimatilpasning av boligbygninger. Verktøykassen vil brukes til å utarbeide dokumentasjon på oppfyllelse av kravene til klimatilpasning i byggteknisk forskrift (TEK17) og til å få fram relevant dokumentasjon for måloppnåelse i miljøsertifiseringssystemer som BREEAM-NOR og Svanemerket.
Norgeshus eier prosjektet. Partnere er Isola, BEWI, NorDan, Moelven, Gjensidige.