Nye
materialer for å fremstille oksygen kan utfordre tradisjonell produksjon. Dette
er spennende nyheter, for rent oksygen er etterspurt på mange områder innenfor
industri og medisin.
– Vi har funnet frem til materialer som kan lagre og slippe ut rent oksygen mye raskere, og ved mye lavere temperaturer, enn kjente materialer for dette formålet, sier professor Sverre Magnus Selbach ved Institutt for materialteknologi på NTNU.
Nå er oksygen er et grunnstoff. Det er dermed ikke sånn at du lager det direkte. Den vanligste metoden er å destillere oksygenet direkte fra lufta. Men du kan også ta det fra materialer som har oksygen bundet i seg.
Henter oksygen fra
materialer
Mange
materialer tar nemlig opp oksygen fra lufta. Når disse materialene varmes opp,
kan de slippe ut dette oksygenet igjen. Små endringer i dem kan endre
egenskapene deres.
Når den
kjemiske prosessen går raskere, snakker vitenskapsfolk om at «kinetikken er
raskere» i materialet. At det virker ved lavere temperatur, er en stor fordel.
Ikke bare betyr det at du trenger å tilføre mindre energi. Det betyr også at
reaktorer kan lages av billigere materialer. De vil trenge mindre vedlikehold
enn om de utsettes for høyere temperaturer.
– Begge
disse forbedringene av materialegenskaper gjør materialene mer
konkurransedyktige, sier forsker Frida Hemstad Danmo.
Nesten ingen har hørt om heksagonale manganitter. Men heldigvis har forskerne
ved NTNU det. Og materialet er ikke bare svært så egnet til å utvinne oksygen. Det kan også lages ganske billig og effektivt.
Heksagonal er et type symmetri. Det kan dreies i en viss del grader rundt en akse og likevel se likt ut. Et eksempel på dette er snøkrystaller. Og manganitt er et gråsvart mineral.
– Siden
oksygenet absorberes så raskt i materialet, kan vi bruke bulk-materialer. De kan lages i store mengder med billigere metoder enn de som må brukes for å lage
nanopartikler, påpeker Danmo.
Om ikke transporten av oksygen allerede var så rask i disse heksagonale manganittene, ville
prosessen ha krevd nanopartikler for å øke arealet på overflaten og for å gi
oksygenet «kortere vei» inn og ut av materialet.
Nanopartikler
stiller høyere krav til fremstilling. De kan ikke like enkelt lages i store
mengder som såkalt bulkmateriale.
Urenheter i materialet
gjør ingenting
De
heksagonale manganittene har utviklet er såkalte høyentropimaterialer. Det
betyr at de verken er rene eller har spesielt velordnet krystallstruktur.
Annonse
Og
der ligger noe av hemmeligheten.
Ikke bare
er materialene ganske billige. De er heller ikke kresne på den kjemiske
sammensetningen. Urenheter og småfeil i materialet er derfor ikke noe problem.
Det trenger ikke å være så nøyaktig. Prosessen fungerer likevel. Dette gjør
det mulig å få billigere produksjon i industriell skala.
Forskerne
brukte fem-seks ulike metaller av sjeldne jordarter i miksen de eksperimenterte
med. Resultatet ble mye bedre enn for velordnede materialer med ett eller to
sjeldne jordartsmetaller.
–
Høyentropimaterialene er faktisk mer stabile enn de med enklere kjemisk
sammensetning. Årsaken er entropien, altså uordenen som kommer fra å ha mange
ulike elementer i krystallstrukturen istedenfor færre, sier Selbach.
Uorden er
den naturligste tilstanden.
– Alle
spontane prosesser vil øke universets uorden. Interessant nok er det uorden i
seg selv som også gir så rask oksygenabsorpsjon, siden materialene våre ikke er
sensitive for nøyaktig kjemisk sammensetning. Å satse på høyentropi er et
paradigmeskifte for akkurat denne klassen materialer. Her har det gitt
oss eksepsjonelle egenskaper, sier Danmo.
Kan bruke billigere og
tilgjengelige materialer
Slike
materialer brukes ikke i industrien i dag. Mange forsker likevel på dem nettopp
fordi potensialet for billigere produksjon av oksygen er så stort.
–
Industrien kan bruke billigere råmaterialer, for eksempel oksider av
resirkulerte sjeldne jordartsmetaller. Eller lavkvalitetsmalm. For eksempel
etter at dyrere grunnstoffer som neodym og dysprosium allerede er separert ut
til bruk i elmotorer i vindmøller og elbiler, sier Selbach.
Grunnstoffene neodym og dysprosium er sølvfargede, myke og formbare metaller.
Industrien kan altså kanskje til og med bruke restmaterialer fra
produksjonen av elmotorer.
Sammen med Danmo utførte Aamund Westermoen mye av det eksperimentelle arbeidet. Senioringeniør Elvia Anabela Chavez Panduro bidro med målinger på NTNU og Kenneth Marshall og Dragos Stoian ved European Synchrotron Radiation Facility (ESRF) i Frankrike hjalp til med synkrotronmålingene som ble gjort på den sveitsisk-norske strålelinjen i Grenoble.