To ringrever i sosialpolitisk forskning, professorene Knut Halvorsen og Steinar Stjernø ved Høgskolen i Oslo, har skrevet Norges første samlede framstilling om velferdsstaten på engelsk.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Vi kunne ikke skrive denne boka uten å ha olje med i tittelen, sier de to, som har kalt boka ”Work, Oil and Welfare”.
Men de benekter hardt at dette er en politisk bok.
- Hadde vi skullet skrive en politisk bok, hadde vi nok trått til mye mer når det gjelder blant annet utfordringer framover, sier Stjernø.
- Dette er en fagbok beregnet på utlendinger med nøktern kritikk, drøftinger og sammenliknende perspektiver på blant annet arbeidsmarkedet, familiepolitikk, økonomi, fattigdom, frivillig sektor, helse og sosialhjelp, sier Stjernø.
- Vi har undervist i dette i årtier og produsert jevnlig forskning knyttet til dette området. Samtidig har vi et stort nettverk av internasjonale kontakter både gjennom EU-nettverk og nordiske prosjekter. Ved å studere andre land, skjønner man mer av sitt eget.
Dilemmaer
De to professorene har vektlagt den historiske forståelsen og dilemmaet mellom likhet og effektivitet.
- Kjernepunktet i velferdsstaten er lønnsarbeidet, sier Halvorsen.
- Sosialpolitikken skal være produktiv, og alt er konsentrert om arbeidslivet. Vi har en yrkesdeltakelse som er høyere enn i de fleste land. I den norske velferdsmodellen ser vi også høy yrkesdeltakelse blant kvinner, samtidig som vi har høye fruktbarhetstall.
Global økonomi
- Vi har en økonomi som er omstillingsdyktig, og vi deltar i konkurransen i den globale økonomien.
- Dette er stikk i strid om hva man tenkte om velferdsstater tidligere. At vi har et sosialt sikkerhetsnett, gjør at vi er omstillingsvillige, sier Halvorsen.
Det mest utfordrende for de to har vært å skrive om betydningen av innvandring, aldring og globalisering.
- Utfordringene og dilemmaene er mindre i Norge enn i andre land på grunn av høy sysselsetting. Samtidig skaper selvsagt oljeinntektene en spesiell situasjon, sier Halvorsen.
De store linjer
Boka handler om de store linjer i velferdsstaten. Forfatterne har ønsket å være à jour med statistikk og referanser, og de har ferske tall.
- Vi vil også slå hull på myten om universalismen – det at alle er berettiget til støtte. Det er i dag sosiale ulikheter i blant annet helse- og eldreomsorg.
- Kontantytelser er knyttet til arbeidslivet, og for de som ikke har vært i arbeid som studenter og andre, blir sykepenger og dagpenger lave, sier Stjernø.
Annonse
Stjernø har stridd litt med å forklare hvorfor den norske velferdsstaten er blitt så annerledes enn i mange andre vestlige land:
Tillit
- Det er et særtrekk ved norsk historie at vi hadde en opplyst bondestand som samarbeidet med en framvoksende arbeiderbevegelse. Samtidig har mellomsjiktet i Norge alliert seg til venstre i politikken.
- Den norske befolkningen fikk gode erfaringer med statens rolle. Tilliten til det offentlige, staten og enkeltmennesket er viktig i dette. Det har gjort at vi kunne ha en høyere grad av fellesløsninger enn i andre land, argumenterer Stjernø.
- Framover blir det viktig å passe på at nye grupper ikke blir stående utenfor i et samfunn som blir stadig mer heterogent. Folk må integreres i arbeidsmarkedet og barn må få utdanning. Grupper med mennesker må ikke låses fast i lavtlønnsyrker eller bo i boliggettoer, sier Halvorsen.
Merket behovet
De to professorene har merket behovet for boka, blant annet i sitt arbeid ved masterstudiet i internasjonal sosial- og helsepolitikk, som finnes på Høgskolen i Oslo.
Her foregår all undervisning på engelsk, og det er svært mange utenlandske studenter.
- Boka er et utrykk for globaliseringen. Stadig flere studenter kommer til Norge for å studere, samtidig som mange norsk studenter også reiser ut.
- Mange ønsker å vite mer om den norske velferdsmodellen, så jeg vil tro at boka vil være egnet som gaver til delegasjoner og andre, sier Stjernø.
- Den engelske teksten kan også være god for norske studenter som en innføring i engelske begreper fra sosialpolitikken på norske fenomener, sier Halvorsen.
Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer