I hvilken grad ville tospråklige barn som ble lest for både hjemme og i barnehagen, få en annen språkutvikling enn de som ikke mottok et slikt pedagogisk tilbud?
Det har forskere ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo undersøkt.
Utgangspunktet for studien var forskning som viser at voksen-barn samtaler over bøker har et stort potensiale for språkutvikling.
I tillegg støttet forskerne seg på forskning som viser at det å stimulere barns førstespråk – i dette tilfellet språket som familiene snakker hjemme – kan være av positiv betydning for utvikling av andrespråket, som her er norsk.
Godt for språk
Studien omfattet 464 tospråklige barn i alderen 3–5 år i 123 barnehageavdelinger, med mange ulike familiespråk.
Konklusjonen var at barna som fikk det pedagogiske tilbudet over ett barnehageår utviklet bedre språklige ferdigheter målt som ordforråd og grammatikk.
Det var også en bedring i sosiale ferdigheter målt som evne til det å kunne sette seg inn i hvordan andre tenker og har det – det som på fagspråket kalles perspektivtaking.
Pedagogikkprofessor Vibeke Grøver har ledet den store tospråklighetsstudien. Hun mener undersøkelsen står godt til tiden vi lever i.(Foto: Shane Colvin / UiO)
Brukte også bildebøker
Undersøkelsen var lagt opp slik at barnehagelærerne som var med i forsøket, fikk i oppgave å lese utvalgte bøker sammen med de tospråklige barna i mindre grupper gjennom barnehageåret.
Samtidig leste barna et utvalg av de samme bøkene sammen med foreldrene sine hjemme, men nå på det språket som var naturlig for familiene å bruke.
Bøkene var tilpasset barnas alder og godt egnet til å vekke nysgjerrigheten. De hadde ikke så mye tekst, men mange bilder. Det ble også brukt rene bildebøker. Disse var viktige for å stimulere til en annen type samhandling mellom barna og de voksne enn bøker med både tekst og bilde.
Bøkene var sortert i tema og lagt opp slik at de bygget på hverandre.
Leken etterpå ble koplet til det barna hadde lest og snakket om.
Se utdrag fra episoden om tospråklighet (Videoproduksjon: Shane Colvin / UiO)
Hvordan kan barnehagelærere bruke undersøkelsen i praksis?
Hovedfunnet for barna som fikk tilbudet er at altså at lesingen og aktivitetene knyttet til bøker gir mange fordeler. Barna fikk økt ordforråd, de ble grammatisk bedre i norsk enn de i kontrollgruppa. Og, språkferdighetene deres i førstespråket ble også litt bedre.
En annen effekt er at samtaler mellom voksne og barn over bøker kunne forbedre barns evne til å se saker fra andres ståsted.
Forskerne kan dermed gi barnehager som ønsker å prøve ut et tilbud basert på samtaler over bøker, disse rådene på veien:
Annonse
Råd 1: Velg bøker bevisst
Det er viktig at barnehagen er bevisst på valg av bøker. Bildebøker uten tekst kan for eksempel ha den fordelen at de utløser mer gjensidig samhandling barn-voksen, enn de med tekst.
Det kan også være lurt å organisere bøkene tematisk, slik at innholdet i én bok kan inspirere og være til støtte i samtalen over den neste boka og så videre.
Råd 2: Tenk gjennom hva du vil at barnet skal ta med seg
Det viktig at de voksne har forberedt seg på hva de ønsker at barnet skal ta med seg og lære fra samtalen.
Eksempel på ordforståelse: «Ordet gruble betyr å tenke hardt på noe.»
Eksempel på følelse- og perspektivtakning: «Hvis det var pingvinen i denne boka som skulle ha fortalt historien, hvordan tror du han eller hun ville fortalt den?»
Eksempel på resonnering: «Tror du pingvinen i denne historien ønsker å returnere til Sydpolen? Hvorfor eller hvorfor ikke?»
Råd 3: La boka leve videre i leken
Det tredje punktet er betydningen av å la boka leve videre i den påfølgende leken.
Språklæringen fremmes når barna kopler det de har lest til flere andre barnehageaktiviteter.
Forskning viser nemlig at barn lærer nye ord bedre når de samme ordene dukker opp i mange og meningsfulle sammenhenger, særlig i situasjoner der barnet selv tar initiativ til bruk av ordene.
Annonse
Råd 4: Del bøkene med foreldrene, så de kan leses på begge språk
Det fjerde punktet handler om at barnehagen skal dele bøkene sine med foreldrene til de tospråklige barna, slik at bøkene også kan bli lest hjemme, men da på familiespråket.
I studien så forskerne positive tegn allerede etter fire samarbeidsbøker. Ved å måle innlæringen av en del utvalgte ord så de at barna som fikk det pedagogiske samlesingstilbudet økte ordforrådet sitt i førstespråket.
Og det finnes en overføringseffekt. Selv om den ikke var så stor, viste det seg at barna som hadde fått et økt ordforråd på morsmålet, også hadde fått et økt ordforråd på norsk.
Funnene er i tråd med tidligere forskning, som viser at et godt samarbeid om barnebøker mellom hjem og barnehage er svært positivt for de tospråklige barna.
Råd 5: Del erfaringer mellom barnehage og hjem
Det femte og siste rådet handler om at barnehage og hjem deler erfaringene om samtalene over bøkene de har lest.
Barnehagen kan for eksempel la de hjemme få informasjon om hva barnet sa når det leste boka i barnehagen, samtidig som foreldrene forteller det samme til barnehagen når boka er lest hjemme. Gjensidig støtte gir bedre resultat.
Ifølge forskerne kan det imidlertid være litt vanskelig å opprettholde disse barnehage-hjem samtalene, men det er viktig å prøve likevel.
Ingen «quick fix»
Professor Vibeke Grøver har ledet det store forskningsprosjektet. Hun viser til at det er et økende antall barn i Europa og USA som snakker et annet språk hjemme enn det de snakker i barnehagen. De bringer med seg en stor variasjon av praksiser for språklæring.
Undersøkelsen er derfor veldig relevant for tiden vi lever i.
Annonse
Hun er fornøyd med at studien munner ut i noen helt praktiske tilnærminger til hvordan vi kan få et bedre grep om språkutviklingen til disse barna.
Men hun er imidlertid klar på at det pedagogiske tilbudet det er forsket på i denne studien heller ikke er noen «quick fix».
– Opplegg som dette må holdes i gang kontinuerlig. Mange innovasjonsstudier, det vil si undersøkelser der man utvikler konkrete opplegg som prøves ut sammenliknes med gjeldende praksis, virker lovende, men effekten forsvinner ofte kort tid etter at innovasjonen tas vekk, forklarer hun.
Det er med andre ord både systematisk og målrettet arbeid over tid som må til for å lykkes.
Gjester i episoden er Veslemøy Rydland, professor ved Institutt for pedagogikk og Elizabeth Hernholm, leder for barnehagene i bydel Grorud i Oslo.
