Porfyri er en fellesbetegnelse for en gruppe sjeldne sykdommer som vanligvis er arvelige. Det er to hovedsymptomer: 

Unormal lysømfintlighet, der for mye lys gir blemmer, sår eller man får unormalt lett solforbrenning av huden. 

Akutte symptomer som kommer i anfall, med magesmerter, og nevrologiske eller psykiske symptomer. 

De åtte ulike porfyrisykdommene kan gi ett av disse hovedsymptomene eller en kombinasjon av dem.  

Vincent van Gogh kan ha hatt porfyri

Den chilenske forfatteren Isabel Allende skrev for drøyt 20 år siden boken Paula, om sin datter som døde bare 26 år gammel. Hun hadde da ligget i koma i over et år etter komplikasjoner av porfyri. 

Grunnleggeren av evidensbasert medisin, Archie Cochrane, hadde porfyri.

Også maleren Vincent van Gogh kan ha hatt porfyri, ifølge en vitenskapelig artikkel.

• Les også: Er blod alltid rødt?

Sårbarhet for sollys ga opphav til vampyrmyten?

En variant av sykdommen oppstår som oftest i barndommen. Huden til disse pasientene blir veldig følsom for lys. Oppholder de seg i sollys for lenge, kan det forårsake intense smerter og noen ganger skjemmende sår. 

Nå har førsteamanuensis Barry Paw ved Dana-Farber/Boston Children’s Cancer and Blood Disorders Center, gjort et nytt funn av en genmutasjon som forklarer hvorfor noen får denne sykdommen, som kalles EPP (erytropoietisk protoporfyri).

Pressemeldingen hvor funnet blir presentert, har overskriften “Vampyrer kan ha vært ekte mennesker med denne blodsykdommen”.

I antikken kan lysintoleransen som gjør at personer med porfyri bare kan være lenge utendørs om kvelden, ha skapt grobunn for legenden om vampyrer, mener førsteamanuensis Barry Paw ved Harvard Medical School.

– Selv på en overskyet dag er det nok ultrafiolett lys til å forårsake sår på utsatte kroppsdeler som nesen og ørene, ifølge Paw.

– Bare en gimmick

Men den norske overlegen Atle Brun tilbakeviser dette, og mener det bare er en «gimmick» for å oppnå interesse. Brun jobber ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen.

– Etter å ha jobbet med porfyrisykdommer i nærmere 40 år, er jeg ikke overrasket når det nok en gang dukker opp en påstand om at det kan være en sammenheng mellom porfyrisykdom og vampyrer.

Flere forskere har skrevet kommentarer om temaet siden 80-tallet, hvor de har drøftet om det er hold i opprinnelsen til myten eller ikke. 

– Rent vitenskapelig er det ikke hold i påstandene om at sykdommen er opphav til vampyrmyten, sier Brun til forskning.no.

En slik sammenligning er ufølsom overfor dem som er rammet av sykdommen, mener noen av forskerne.

Hypersensitiv for lys og må ha blodoverføringer

Porfyri skyldes ulike genmutasjoner som forstyrrer kroppens produksjon av stoffet hemoglobin som gir blodet den røde fargen. Symptomene skyldes økt mengde porfyriner i kroppen. 

Den vanligste varianten oppstår i barndommen. Huden blir hypersensitiv for lys. 

Mange av disse pasientene må holde seg innendørs mesteparten av dagen og få blodoverføringer som kan lindre symptomene.

Om sommeren må være forsiktige, sier Atle Brun. 

Det er også store individuelle forskjeller på hvor lenge de tåler å være ute i dagslys, forteller han.

Men det stemmer at jevnlige blodoverføringer og opphold innendørs kan lindre noen av sykdommens symptomer.

Mangler enzymer

Porfyri er metabolske sykdommer som påvirker kroppens produksjon av hem, som blant annet inngår i produksjonen av hemoglobin som transporterer oksygen. Det er selve hem-molekylet som gir blodet dets rødfarge.

I Norge er det registrert cirka 1200 personer med porfyrisykdom. Den vanligste er PCT (Porfyria cutanea tarda) og den nest hyppigste er AIP (Akutt intermitterende porfyri). Bare drøyt 40 personer har porfyrisykdommen EPP (Erytropoietisk protoporfyri).

Fellestrekket for personer som rammes, er at de mangler eller har defekte enzymer for å danne stoffet hem.

Det er ingen medisinsk kur mot de ulike porfyrisykdommene, men det forskes stadig på årsaker og behandlingsmetoder for å holde sykdommen i sjakk. 

Fant mutasjon hos fransk familie

Paw og hans kolleger ved Harvard Medical School oppdaget nylig en genetisk mutasjon som kan utløse EPP, en av sykdomsvariantene som oppstår i barndommen. Den viser seg vanligvis ved sterk lysømfintlighet tidlig i barnealderen.  

Han kartla genene til en familie i Nord-Frankrike med EPP, og fant en ny mutasjon av et bestemt gen som spiller en rolle i mitokondriene – cellenes kraftverk.

– Mutasjoner som fører til funksjonstap i deler av dette nettverket kan føre til ødeleggende sykdommer, sier han.

Oppdagelsen kaster nytt lys over de biologiske mekanismene bak sykdommen. 

Forskeren håper funnet kan bane veien for en ny behandlingsmetode av sykdommen, ved at genfeilene som fører til porfyri kan korrigeres.

– Det er et reelt behov for nye behandlingsmetoder for å bedre livene til pasienter med porfyri, sier Paw.

Studien er publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).

Interessant funn

Paws studie er faglig interessant fordi den lanserer en ny forklaring for sykdommen EPP hos enkelte av personene med den, mener Brun. 

– Den nye forklaringsmekanismen gjelder ikke alle personer med EPP, men en undergruppe av dem. I tillegg kjenner vi til to andre mekanismer fra før, sier Brun.

Kan gjelde norske pasienter

Også i Norge har vi en del pasienter med EPP der forskerne tidligere ikke har vært i stand til å finne den mutasjonen som ligger til grunn for sykdommen, forteller Brun.

– Det er mulig at den mekanismen som nå er publisert, vil kunne gi en forklaring i hvert fall hos en del av dem. Å finne den eksakte mekanismen for en sykdom er en forutsetning for å kunne utvikle behandling for sykdommen, sier Brun.

– I fremtiden vil det kunne bli utviklet forskjellige behandlingsopplegg ved sykdommen EPP, alt etter hvilken mekanisme som ligger til grunn, forklarer han.  

Sykdommen som vi ut fra symptomer og biokjemiske laboratorieprøver tidligere har trodd var en sykdom med en og samme årsak, viser seg altså nå å være forårsaket av tre ulike mekanismer, sier Brun.

• Les også: Redigerte DNA – fikk ku som tåler tuberkulose

Forårsaker skader

Kroppen utfører normalt en prosess som kalles porfyrinsyntese, for å produsere hem. Hem er et viktig molekyl i alle celler og er særlig viktig for energiomsetningen i mitokondriene som vi tidligere beskrev som cellenes kraftverk. Dessuten er hem en nødvendig bestanddel i hemoglobin. I kroppen er produksjonen av hem størst i beinmargen og i leveren.

Genetiske defekter som kan påvirke denne prosessen kan hemme kroppens mulighet til å produsere hem, som igjen fører til en opphoping av porfyriner som er forstadier til hem.

Ved den varianten som kalles EPP, hoper det seg opp et porfyrin i de røde blodlegemene når disse produseres i beinmargen. Porfyrinet lekker så ut i blodplasmaet og over i huden. 

Når porfyriner utsettes for lys, produseres det et svært reaktivt oksygen som gir skade og ødelegger deler av cellene. Pasienter med sykdommen opplever dette som hevelser, intens brenning og rød hud etter å ha fått sollys på seg.

Blodoverføring eller blodtapping

Behandlingen er avhengig av hvilken type porfyri pasienten har. Forvirrende nok, går mye av behandlingen ut på enten blodtapping eller blodoverføring.

– Ja, det kan virke selvmotsigende at noen får blodoverføringer og andre tappes for blod, alt etter hvilke undergrupper porfyri pasientene har, skriver Barry Paw til forskning.no.

Den vanligste formen for porfyri fører til at pasientene får for stort jerndepot, og kalles PCT (Porfyria cutanea tarda).

– Disse pasientene blir som regel behandlet med blodtapping på samme måte som en annen sykdom som gir overskudd av jern i kroppen; hemokromatose, forteller Brun. 

Pasienter med porfyrisykdommen EPP behandles derimot med blodoverføringer dersom leverfunksjonen deres er svært dårlig og de står i fare for å utvikle leversvikt. 

– Dette gjøres for å undertrykke pasientens egen produksjon av røde blodlegemer, for på den måten å redusere den unormalt høye produksjonen av protoporfyrin fra beinmargen, Dette utskilles fra kroppen via lever og galle. Protoporfyrin i høye doser er levertoksisk og kan føre til at pasienter med EPP får leversvikt, sier han. 

Hormon minsker sårbarhet for lys

Denne gruppen av pasienter er kronisk lysømfintlig, og må av den grunn begrense den tiden de kan være ute i dagslys betydelig, særlig om våren, sommeren og høsten. Dette gir en funksjonsnedsettelse og en nedsatt livskvalitet.

En ny type behandling er å tilføre et hormon til kroppen som stimulerer til økt pigmentering av huden. Dette gjør at huden blir mindre sårbar mot lys og pasienter med EPP kan være litt lengre uten i dagslys uten å få sterke hudsmerter, forteller Brun. 

Les mer om behandlingen her: Nasjonalt Kompetansesenter for porfyrisykdommer.

Benmargstranplantasjon er også en mulig behandlingsmetode, men dette er en behandling med stor risiko, sier Brun.

• Les også denne saken fra UiT, Norges arktiske universitet: Hvordan vet kroppen vår når vi trenger mye blod, og når vi trenger lite?

Referanse: 

Y. Yien mf:. Mutation in human CLPX elevates levels of δ- aminolevulinate synthase and protoporphyrin IX to promote erythropoietic protoporphyria. Sammendrag. Proceedings of the National Academy of Sciences. 3. august 2017. DOI: 10.1073/pnas.1700632114