Ku-tuberkulose er kanskje ikke en del av dagligvokabularet til hvermannsen. Ifølge Veterinærinstituttet er sykdommen for øyeblikket utryddet i Norge, Men den lever i beste velgående i mange andre land. Den dreper kyr og andre husdyr. Og den smitter til mennesker.

Derfor er det ikke så rart at forskere har lekt med tanken på å bekjempe sykdommen med CRISPR Cas9 – vitenskapens flunkende nye vidunderverktøy for gen-redigering.

CRISPR gjør det mulig å klippe og lime i storfeets DNA, og ideen har vært å lime inn gener som gjør dyra mer motstandsdyktige mot tuberkulose.

Her kan du se hvordan CRISPR Cas9 virker:

Måtte finne bedre plass i DNA-et

Ideen er allerede prøvd ut før. Men resultatet har ikke alltid vært så bra. For redigeringen har også resultert i en del utilsiktede feil som har gått ut over helsa til dyrene.

En del av problemet er at det kan være vanskelig å finne et godt sted å putte nye gener inn, sier Yong Zhang fra Northwest A&F University i Shaanxi i en pressemelding.

Han og kollegaene har imidlertid lagt inn en innsats for å utvikle en bedre metode for å finne egnede punkter i ku-DNA-et. Og nå presenterer de både en ny teknikk, CRISPR Cas9n, og en håndfull sykdomsresistente kyr, i en artikkel i forskningstidsskriftet Genome Biology.

Ble motstandsdyktige

Ifølge artikkelen har forskerne lykkes i å sette inn det ønskede genet i DNA-et i ku-celler, som så ble satt inn i eggceller. Disse ble brukt til å lage embryoer, som deretter fikk vokse som normalt i livmoren til kyr.

I tillegg lagde Zhang og co også kalver med de tidligere CRISPR Cas9-metodene. Da kunne de sammenligne og se om det var forskjell i helsa til de to gruppene kalver.

Det var det. Kalvene lagd med den nye metoden hadde mye færre bivirkninger av genendringen enn den andre gruppa, skriver forskerne i Genome Biology. I tillegg viste det seg at de var mer motstandsdyktige mot ku-tuberkulose.

Usikkert om regulering

Hvorvidt dette betyr at vi snart får nye kyr i landbruket, er vel en annen sak.

For det første må nok både teknikken og kyrne undersøkes mer før vi har oversikt over alle ønskede og uønskede effekter.

Og så er det dette med godkjenning da.

I Norge og EU vil genredigerte dyr etter all sannsynlighet bli underlagt reglene for genmodifiserte organismer (GMO) som finnes i dag, skriver seniorrådgiver Sigrid Thoresen i Bioteknologirådet.

Det betyr i så fall en lang prosess med risikovurderinger før en eventuell godkjennelse.

Men foreløpig er myndighetene langt fra i mål når det gjelder å bestemme hvordan vi skal forholde oss til bølgen av nye organismer som CRISPR-teknologien utvilsomt kommer til å framskaffe.

Referanse:

Y. Gao, H. Wu, Y. Wang, X. Liu, L. Chen, Q. Li, C. Cui, X. Liu, J. Zhang & Y. Zhang, Single Cas9 nickase induced generation of NRAMP1 knockin cattle with reduced offtarget effects, Genome Biology, februar 2017.