– Røyking gir den aller største risikoen for å utvikle lungekreft.

Det sier Frank Skorpen, professor ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer ved NTNU. Han er en av forskerne i et norsk prosjekt som ser på genetiske faktorer og behandling av lungekreft.

Om du ikke røyker er risikoen for å få lungekreft relativt liten. Men den genetiske faktoren for lungekreft som forskerne har funnet, dobler nesten denne risikoen.

– Det er en hyppig genetisk variant, og siden cirka 10 prosent av befolkningen har genvarianten på begge kromosomkopiene arvet fra mor og far, er det mange som har økt risiko for å utvikle lungekreft, sier Skorpen.

Men det stopper ikke der. Forskningen tyder på at genutgaven også gir en økt sjanse for å røyke mer enn andre. Det vil si enda høyere risiko for å utvikle lungekreft.

Undersøkte 57 000 individer

Det aktuelle genet ligger på kromosom 15 og koder for nikotinactylcholin-reseptorer i cellene i kroppen. Nøyaktig hvordan disse reseptorene bidrar til økt risiko for lungekreft og sjanse for å røyke mer, vet forskerne ikke ennå.

Genet ble funnet i et stort internasjonalt prosjekt som forskergruppen ved NTNU var med i. Da søkte forskerne gjennom hele det menneskelige genomet etter genetiske faktorer som øker risikoen for lungekreft.

Genet som forskerne ved NTNU har gått videre med er en av variantene som økte sannsynligheten for å utvikle lungekreft mest.

Røykere og ikke-røykere

Nå holder forskerne på å analysere prøver fra hele befolkningen i Nord-Trøndelag, tatt gjennom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Den omfatter mer enn 57 000 individer.

– Dette er en stor og homogen populasjon som omfatter både røykere, tidligere røykere og ikke-røykere, sier Skorpen.

Dermed vil forskerne kunne se om det er en tendens til mer røyking hos dem som bærer de genetiske risikomarkørene for lungekreft, og hvor stor forskjellen eventuelt er blant røykere, tidligere røykere og de som ikke har røyket.

Blodtest for lungekreft

Genet på kromosom 15 er assosiert med en bestemt type lungekreft, adenocarcinom. Forskerne ved NTNU undersøker også om det er mulig å utvikle en blodtest som vil fange opp både denne og andre typer lungekreft.

– Vi ser på om uttrykket av gener i hvite blodceller kan være påvirket ved lungekreft, sier Skorpen.

En svulst skiller ut en rekke signalstoffer som transporteres i blodet. Kanskje endrer noen av disse signalstoffene genuttrykket i de hvite blodcellene.

Finner forskerne en signatur på genuttrykk i hvite blodceller som er spesifikk for lungekreft, kan dette kanskje avsløre om pasienten har lungekreft på et tidligere tidspunkt i sykdomshistorien.

Ved andre former for kreft, for eksempel brystkreft, er uttrykket av mange gener i blodcellene endret, og påvisning av disse kan være en tidlig indikasjon på kreftsykdom.

Prøver fra norsk biobank

For å undersøke om signaturene av genuttrykk kan påvises i blodet, har forskerne brukt blodprøver fra pasienter med lungekreft fra den Midt-Norske Lungekreftbiobanken, og fra friske kontroller fra HUNT-biobanken i Nord-Trøndelag.

Forskerne isolerte total-RNA fra blodet fra 100 pasienter med lungekreft, og sammenliknet dette med prøver fra 100 individer uten lungekreft. Analysene av dette arbeidet er ennå ikke ferdig.

– Finner vi markører i blod som kan tyde på lungekreft, må vi gjenta studien på større grupper pasienter og friske kontrollgrupper, sier Skorpen. Dette er tidkrevende og kompliserte analyser, og det er nødvendig at slike funn etterprøves i et stort materiale. Det blir mulig etter hvert som biobanken for lungekreft blir større, sier Skorpen. 

Lenke:

Forskningsrådets program Funksjonell genomforskning (FUGE)