Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - les mer.

I forskningssenteret CHAINs produserer de stadig ny kunnskap om hvorfor utdanning har så mye å si.
I forskningssenteret CHAINs produserer de stadig ny kunnskap om hvorfor utdanning har så mye å si.

– Mer bistandsmidler bør gå til utdanning

Det vil få ringvirkninger på hele helsefeltet, hevder forsker.

Siden den offisielle oppstarten i 2017 har Centre for Global Health Inequalities Research (CHAIN) jobbet med å overvåke folkehelsen på verdensbasis.

Et av senterets viktigste mål er å finne ut hva sosial ulikhet har å si for global helse og dødelighet, og å prøve å forklare hvorfor sosial status er så viktig for helsa.

Forklaringene er mange og sammensatte. De henger sammen med genene våre, barndomsforhold, livsstil, levekår, samt ulike lands velferds- og helsesystemer.

Ønsker ikke å være verdinøytrale

I tillegg til å finne forklaringer på verdens helseproblemer ønsker CHAIN også å redusere den store, globale ulikheten i folkehelsen. Ved å samarbeide med store organisasjoner som Unicef og WHO blir avstanden til politikken kortere og endringsmulighetene større.

– Mange ønsker å skille forskning fra verdibaserte spørsmål. Vi har fått høre det litt, at man som forsker skal være verdinøytral. Det er en helt legitim ting å mene, men vi mener noe annet, forteller professor i sosiologi og leder for CHAIN, Terje Andreas Eikemo.

Han forteller at for dem er sosial rettferdighet en kampsak, motivasjon, drivkraft og ambisjon.

– Vi ønsker å bidra til endringsprosesser i samfunnet gjennom vår forskning. God helse er en menneskerettighet. Vi vil redusere ulikhet og barnedødelighet og forbedre helsen i verden for alle sosiale grupper.

Terje Andreas Eikemo forteller at for forskerne i CHAIN er sosial rettferdighet en kampsak, motivasjon, drivkraft og ambisjon.
Terje Andreas Eikemo forteller at for forskerne i CHAIN er sosial rettferdighet en kampsak, motivasjon, drivkraft og ambisjon.

Viktigheten av utdanning

Det er nettopp barnedødelighet senterets siste store studie handler om.

5000 artikler og råmateriale med data fra 92 land har blitt gjennomgått av teamet på CHAIN for å ende opp med den første metaanalysen som kan slå fast at jo mer utdanning mor og far har, desto lavere er barnedødeligheten.

– Vi visste at det mest sannsynlig var en sammenheng, men vi har ikke visst hvor viktig utdanning faktisk er, sier Eikemo.

– Hvert eneste år ekstra med utdanning reduserer dødeligheten. Tre prosent per år for mor og 1,6 prosent for far. Det spiller ingen rolle hvor du bor i verden. Effekten vi finner, er universal. Samtidig er det viktig å huske at dette er gjennomsnittseffekter. Man er ikke en dårlig forelder om man ikke har høy utdannelse.

– Men på et tidspunkt må det vel stoppe?

– Nei, det er et av hovedfunnene. Vi finner ingen metning. Rent teoretisk kan man ikke utdanne seg i evig tid, men med de tallene vi har sett på, så finner vi ikke et knekkpunkt, forteller Eikemo.

Utdannelse gir muligheter

CHAINs forskning gir stadig ny kunnskap om hvorfor utdanning har så mye å si.

For det første er utdanning en grunnleggende ressurs som gir muligheter til å oppnå andre goder. Det handler om kunnskap om gode helsevaner, nettverk, inntekt, men også makt og prestisje.

I tillegg gir utdannelse større sjanse til å få seg en jobb med gode betingelser, bo i trygge nabolag, samt ha tilgang til gode sanitære forhold og rent vann.

Forskerne har også funnet ut at de med god utdannelse får bedre helsetjenester enn andre. Blant annet får de i større grad tilgang på nye helseteknologier.

Men utdanning har også verdi i seg selv. Det er denne universelle effekten forskerne er på jakt etter, og som de nå mener å ha funnet når det er snakk om barnedødelighet.

Fokuset må rettes mot de utsatte gruppene

For å finne ut hvor viktig akkurat utdanning er, har innsamlet data blitt analysert på en slik måte at man tar hensyn til andre faktorer som henger sammen med utdanning. Det er forhold som sosioøkonomisk status, boforhold og inntekt.

– Du kommer nærmere den rene effekten av utdanning jo mer du skreller bort, forklarer Eikemo.

– For eksempel hvis du har høy utdanning, så har du lettere for å få en god jobb. Da må vi fjerne effekten av inntekten du får fra den gode jobben.

– Og hva sitter man da igjen med?

– Det kan være helsekompetanse, intelligens eller noe annet vi enda ikke har oppdaget. Vi er usikre på hva gener har å si, men vi vet at det er en genetisk komponent. Det skal vi forske mer på framover.

Men barnedødeligheten varierer veldig fra land til land.

Ifølge FN dør over 100 barn per 1000 fødte før fylte fem år i flere afrikanske land. Norge ligger på bunnen av lista med to barnedødsfall per 1000 fødte. Hva har dette å si?

– Mønsteret er likevel det samme overalt. Vi må fokusere på ulikheter innad i land, men også mellom land. Og det handler ikke bare om utdanning, men også om krig, konflikter, diskriminering og fattigdom, sier sosiologiprofessoren.

Sårbare grupper finnes alle steder, også i de rikeste landene.

– Det mest nødvendige er å finne ut hvordan man skal nå de utsatte gruppene, uansett hvor i verden de befinner seg, sier han.

Covid-19 har forsterket ulikheten

– Det er vanskelig å snakke om nesten noe som helst uten å nevne perioden vi nå har vært gjennom med covid-19, sier Eikemo.

En av forskerne ved CHAIN, professor Clare Bambra, har sett på sammenhengen mellom sosial ulikhet i helse og covid-19. Hun kaller pandemien en syndemi.

Dette begrepet ble først lansert av Merrill Singer for å belyse forholdet mellom HIV/AIDS, rusmisbruk og vold i USA på 1990-tallet. Det betyr at flere pandemier virker sammen.

– Mange tenker at viruset ikke kjenner landegrenser, at det angriper alle, men vi ser at dødeligheten er mye høyere i fattige land og blant de fattigste gruppene innad i land, forklarer Eikemo.

Han forteller at livsstilssykdommene vi har mye av nå, som kroniske sykdommer, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kols er en parallell pandemi. Den gjør at de som allerede har det verst, blir hardest rammet både av viruset og tiltakene.

– Det er derfor viktig å ta utgangspunkt i ulikhet når man skal evaluere helsekonsekvensene av viruset og av tiltakene, sier han.

På jakt etter ny kunnskap

– Hva gjør dere i CHAIN framover?

– Vi skal fortsette å se på sammenhengene mellom sosiale forhold og dødelighet i verden. Vi skal overvåke nivået av ulikhet over tid og mellom land, samt identifisere tiltak som kan bedre helsen for alle sosiale grupper, sier Eikemo.

Akkurat nå ser forskerne på fordelingen av covid-19-vaksiner mellom land. Det har vært et stort fokus på fordelingen innad i land, men diskusjonen om fordeling mellom land har vært nærmest fraværende.

– Fordelingen er veldig ujevn, og viruset forsvinner ikke selv om vi i Europa vaksinerer oss. Det vil ikke fungere ideelt før vi fordeler vaksinene likt mellom landene justert for eksisterende sosiale forskjeller og helsetilstander. Det er veldig lett å føle på sine egne behov i en sånn situasjon, men ressursene hoper seg opp hos dem som trenger dem minst, avslutter Eikemo.

Referanse:

Mirza Balaj mfl.: Parental education and inequalities in child mortality: a global systematic review and meta-analysis. The Lancet, 2021. Doi.org/10.1016/S0140-6736(21)00534-1

Forskningsdagene 2021

Denne artikkelen er skrevet i forbindelse med Forskningsdagene, hvor årets tema er fred og konflikt.

Forskningsfestivalen arrangeres over hele landet og varer fra 22. september til og med 3. oktober. Du kan lese mer om årets arrangement på forskningsdagene.no.

Powered by Labrador CMS