I framtiden kan grisen få fôr med proteiner fra trær og tare. Men først vil forskere forsikre seg om at maten ikke påvirker helsen deres.  (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
I framtiden kan grisen få fôr med proteiner fra trær og tare. Men først vil forskere forsikre seg om at maten ikke påvirker helsen deres. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Tåler husdyr mat laget av trær og tare?

Med kunnskap og bioteknologi kan trær og tare bli nye kilder til dyremat. Men tåler dyra det nye fôret? Forskere leter etter svar i tarmen.

Published

Mangelen på protein er en av de største utfordringene som verden står overfor når det gjelder matsikkerhet. I dag er mye av råvarene i det kraftfôret som norske husdyr får, importert. Særlig gjelder dette de proteinrike fôrråvarene.

Kanskje finnes det svar på problemet i bioteknologien. Kort fortalt kan vi nå bruke stoff fra trær og tare til å fôre dyrene med. Men hvor godt tåler de denne maten?

Hvordan påvirkes tarmhelsen?

I forskningssenteret Foods of Norway ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er målet å utvikle dyremat basert på lokale ressurser. Senteret utvikler også strategier for å avle fram friske fisk og husdyr som vokser godt og trives med den nye maten.

Alexandra Göksu er avdelingsingeniør ved NMBU. (Foto: Liv R. Bjergene)
Alexandra Göksu er avdelingsingeniør ved NMBU. (Foto: Liv R. Bjergene)

For å finne ut om dyrene tåler maten undersøker patologer og mikrobiologer ved NMBUs fakultet for veterinærmedisin tarmene deres.

I detalj studerer de forsvarsceller, DNA, genuttrykk og mikroorganismer. Målet er å utvikle en modell som viser om en bestemt fôringrediens har positiv eller negativ effekt på dyrets helse.

– Det unike med denne satsingen er hvordan forskere med ulik bakgrunn jobber tett sammen for å studere tarmhelsen hos husdyr. Vi studerer enkeltindivider sin tarm i detalj. Tilnærmingen gjør oss i stand til å oppdage nye sammenhenger, sier NMBU-professor Charles Press.

Djevelen er i detaljene

De prosessene som foregår i tarmen, er komplekse. Ved å zoome inn på ulike deler av tarmen håper forskerne å kunne oppdage nye detaljer.

De bakteriene, virus og sopp som er i tarmen, den såkalte mikrobiotaen, har stor betydning for dyrs helse og utvikling av sykdom.

I tarmen er det et symbiotisk samspill mellom vert og mikrober, der mikrobene og ulike celler snakker sammen ved å sende ulike signaler til hverandre. Fotavtrykkene av disse signalene kan fortelle oss noe om dyrets tarmhelse.

– Hver celle og bakterietype i tarmen er unik og har ulike roller og oppgaver. Ulike fôringredienser vil påvirke sammensetningen av mikrobiotaen og celler i tarmen. I dette forsøket ser vi på hvordan genuttrykkene til tarmcellene og mikrobiota til dyrene forandrer seg når de spiser fôr med forskjellige ingredienser. Derfor jobber vi litt som detektiver med å finne, forstå og sette sammen ulike deler med informasjon, sier avdelingsingeniør ved NMBU, Alexandra Göksu.

Bildet viser en del av en grisetarm. (Foto: Liv R. Bjergene)
Bildet viser en del av en grisetarm. (Foto: Liv R. Bjergene)

Laserdisseksjon

Skjermbildet på PC-en til Göksu viser en prøve fra lasermikroskopet. For et utrenet øye ser det ut som vakker billedkunst i lillatoner, men bildet viser en del av en grisetarm. Hun zoomer inn og gjør et lite utsnitt. Laseren på mikroskopet utfører presist oppgaven.

Özgün Candan Onarman Umu er mikrobiolog ved NMBU. (Foto: Liv R. Bjergene)
Özgün Candan Onarman Umu er mikrobiolog ved NMBU. (Foto: Liv R. Bjergene)

– For å se mer detaljert på genuttrykkene til de forskjellige cellene og bakteriene i tarmen bruker vi en teknikk som kalles laser mikrodisseksjon. Da bruker vi et mikroskop og laser for å skjære ut celler og mikrobiota som er av interesse. Slik kan vi forstå enda mer presist hva som foregår i tarmen, forklarer Göksu.

Den delen av tarmen som forskningen er rettet mot, befinner seg nær tarmveggen.

– At vi studerer nøye nettopp dette området av tarmen på enkeltdyr, vil gi oss mer relevant og presis informasjon og kunne bidra til ny informasjon om hva som kan forårsake helseproblemer hos husdyr, sier mikrobiolog Özgün Candan Onarman Umu. 

Utveksling av kunnskap

NMBU-professor Henning Sørum mener samarbeidet i regi av Foods of Norway mellom mikrobiologer og patologer for å utvikle en felles metode, er viktig. Han mener også at den tverrfaglige jobben i regi av Foods of Norway er lærerik og berikende.

– I Norge har vi gjort mye forskning på akutt syke dyr. Det har imidlertid vært mindre fokus på kroniske sykdommer. Ved at vi jobber sammen og studerer tarmen i detalj, kan vi kanskje også på sikt få nye diagnostiske resultater, sier Sørum.

Disse forskerne bidrar

  • Alexander Kashulin-Bekkelund
  • Alexandra Göksu
  • Charles Press
  • Henning Sørum
  • Özgün Candan Onarman Umu
  • Randi Sørby
  • Caroline Piercey Åkesson