Narasin ble brukt til å dempe utviklingen av sykdom i siste del av tarmen til kyllingen. Men nå som stoffet ikke lenger blir brukt i kyllingfôr, står fjørfenæringen overfor utfordringer fordi kyllingene lettere får bakterieinfeksjoner og parasitter som kan føre til tarmsykdom og død.

Det var dette seks masterstudenter i husdyrvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) ville finne en løsning på. 

Forskerne vet foreløpig for lite om tarmhelsen til kyllingen. Men en av teoriene om problemene med betennelse og diareliknende tilstander er at slaktekyllingen har så stor appetitt at den ikke klarer å fordøye all maten fullstendig.

Kyllingen vi har her i Norge er blitt avlet av internasjonale avlsselskaper for at den skal produsere mest mulig kjøtt på kortest mulig tid. Når kyllingen blir avlet fram for å kunne vokse fort, avles den også fram med høy appetitt.

– Studier har vist at da minsker sensitiviteten for metningssignaler. Resultatet blir at kyllingen overfôrer seg selv, sier professor Birger Svihus ved NMBU.

Det at det kommer ufordøyde og lett fermenterbare, det vil si gjærende, næringsstoffer ned i siste del av tarmen stimulerer til oppblomstring av mikrofloraen. Avføringen blir mer våt og bløt, noe som er negativt for benhelsen, for luftkvaliteten i kyllinghusene og for dyrevelferden.

– Bakterien som skaper problem i tarmen, er der helt naturlig, men den trives for godt når den får tilgang til ufordøyd materiale, sier Svihus.

Spørsmålet som masterstudentene gikk løs på var om kråsstein, som er små steiner som blir blandet inn i fôret, kan redusere mengden ufordøyd materiale i siste del av tarmen og redusere problemet med tarmlidelser og tarmsykdommer.

Hva kråsen er

Kråsen er en muskelmage i fordøyelsessystemet på fugler. Siden fugler ikke har tenner, bruker de kråsen til å knuse maten, og den fungerer omtrent som en mølle.

Men for at møllefunksjonen skal virke optimalt er kyllingen avhengig av å fylle deler av kråsen med småstein som bytter navn til kråsstein når kyllingen hakker, plukker og spiser dem slik at de havner i kråsen.

Bruk av kråsstein er ikke noe nytt, men det er nesten 50 år siden den hadde sin glansperiode. Frem til 1970-tallet hadde kyllingene tilgang på kråsstein, fordi man antok at det var et viktig hjelpemiddel i maling av fôret.

Etter hvert har finmalt fôr gjort at behovet for kråsstein avtok. Nå er struktur i fôret, slik som hele korn, på vei inn igjen for å stimulere kråsfunksjonen.

Testet med tre ulike småstein

Studentenes teori var at det var lenge siden kråsen til kyllingen fungerte optimalt, og at fôret derfor passerte for raskt gjennom tynntarmen og gjorde at fordøyelsen ble for dårlig.

Vil kråsstein stimulere kråsfunksjonen og føre til bedre fordøyelse og kanskje bedre regulering av fôropptaket?

Under veiledning av Birger Svihus prøvde masterstudentene ut flere typer kråsstein over en treukers periode. De brukte kvarts og zeolitt som er uløselige, og en kalkrik stein som er løselig.

Overraskende liten effekt av kråsstein

Etter hver fylte kyllingen inntil 30 til 40 prosent av kråsen med stein, men den fortsatt å spise og vokse like mye som før.

– Resultatene viste at det bare var en liten effekt av kråsstein og at det derfor ser ut til at kråsstein ikke har noen veldig avgjørende betydning for fôropptaket, sier masterstudent Kari Borg.

Det var ikke det resultatet studentene hadde håpet på.

– Selv om forsøkene våre ikke viste noen forskjell i vitenskapelig forstand, så betyr ikke det at det ikke er noen forskjell. De er bare ikke tydelige. Dessuten vil kråsstein stimulerer til plukkatferd, og det er bra for dyrevelferden, sier Borg.

Referanse:

Kari Borg: The effect of gritstone supplementation on performance and digestion in broiler chickens. Norwegian University of Life Sciences, Ås. August 2016. Sammendrag.