Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.
Anlegget for taredyrking skal ligge i Frohavet utenfor Trøndelag, langt fra land.(Foto: Sintef)
Forskere tester ny metode for karbonfangst og -lagring i tare
Tare dyrket på Frohavet i Trøndelag skal omdannes til biokull og brukes til å forbedre landbruksjord. Den nye metoden for å fange og lagre CO2 prøves nå ut av norske forskere.
– Kutt i utslippene er ikke nok. Skal vi nå klimamålene vi har forpliktet oss til i Paris-avtalen, haster det med å fjerne CO2 fra atmosfæren. Tare har stor evne til å ta opp CO2. Det bør vi lære oss å utnytte, sier forsker Jorunn Skjermo ved Sintef Ocean AS.
Fanger CO2 i havet
Prosessen med å lage biokull av tare starter på land med dyrking av frøplanter av tare på tau.
Dette skal skje både i Trondheim og i en bedrift i Nederland for å sammenligne to ulike metoder. I høst settes tauene ut i et dyrkingsanlegg på Frohavet utenfor Fosen i Trøndelag.
Taren vokser sakte i den mørke årstiden, men når dagene blir lengre utpå vinteren, skyter veksten fart. Det er i vekstperioden at taren absorberer CO2. Neste sommer er den klar til å høstes.
Siden konsentrasjonen av karbondioksid i atmosfæren og i havet er i balanse, har CO2-fangst i sjøen samme effekt som fangst fra lufta.
Lagrer karbonet
Etter innhøstingen tørkes taren før den gjennomgår pyrolyse og blir til biokull. Det skjer ved oppvarming til omkring 600 grader uten tilførsel av oksygen.
Pyrolyse er et ord fra gresk, der «pyro» betyr ild og «lyse» betyr spalting.
I prosessen endres strukturen i molekylene og karbonet stabiliseres. Dette gjør at biokullet som dannes, er motstandsdyktig mot nedbrytning av mikroorganismer og sopp.
Ferdig resultat: Jordforbedrende biokull fra tare, som også lagrer klimagassen CO2.(Foto: Sintef)
Pyrolysen skal foregå i Sintef Energis laboratorier og hos en kommersiell aktør.
Effekten av biokullet på dyrka jord skal prøves ut ved Mære landbruksskole i Steinkjer.
Forbedre jord
– Metoden med biokull fra tare fanger og lagrer CO2. Samtidig får vi et produkt det er behov for, sier Jorunn Skjermo.
Hun leder forskningsdelen i prosjektet.
Tilsetningen av biokull skal bidra med porøsitet og vannbinding i jorda og skape gunstige vilkår for vekst av mikroorganismer.
Når biokullet blandes med et gjødselprodukt, tilføres jordsmonnet nyttige næringsstoffer. Gjødselen skal også lages fra tare.
Forsøk til havs
Annonse
Selve anlegget for taredyrking består av et nettverk av kraftige tau og store blåser som holder tauene med tare, som henger ned i sjøen. Anleggene ankres til havbunnen.
De fleste eksisterende anlegg i Norge ligger ganske nær land. Det er flere grunner til at forskerne vil legge forsøksanlegget i nesten åpent hav, til tross for at det er langt mer værhardt der.
– Modeller viser at produksjonen blir større lenger fra land. Vi får mer tare for hver meter med tau. Noe skyldes at perioden med næringsrikt vann varer lenger. Samtidig er sjøtemperaturen mer stabil og saltinnholdet holder seg nesten uendret, forklarer Skjermo.
Fullskala i 2030
Forsøksanlegget vil dekke 650 dekar og produksjonen er ventet å bli 600 tonn tare. Det gir 25 tonn biokull.
Forskerne i Sintef har beregnet at et tareanlegg på én kvadratkilometers størrelse årlig vil produsere 20.000 tonn tare og fange 3.000 tonn CO2.
– Jeg mener det er realistisk å få omsatt dette til industriell skala innen 2030, sier Skjermo.
– Det må bygges en fabrikk som produserer biokull av taren. Kanskje er det gunstigst å legge den i nærheten av et smelteverk eller annen industri som har spillvarme. Alt karbonet i taren går ikke over i biokull. Derfor må en slik fabrikk ha systemer for å fange og lagre biproduktet CO2 fra pyrolyseprosessen.
Forskeren er overbevist om at taredyrking vil bli en betydelig næring. Norge har en lang kyst, store havområder, gunstige naturgitte forhold, høy maritim kompetanse og ren energi.
Vil koste
Å produsere biokull fra tare vil også medføre nye utslipp av CO2, men forskerne mener reduksjonen vil være betydelig større.
– Taredyrking og produksjon av biokull vil koste en god del. Hvordan er økonomien i dette?
Annonse
– Å kutte kraftig i CO2-utslippene blir ikke gratis. Det spørs hvordan myndighetene vil prise klimagevinsten. Fordelen med denne metoden for CO2-fangst og lagring er at det lages et produkt som vil gi inntekter, sier Skjermo.
Forskeren understreker at det må gjøres grundige vurderinger av lokalisering av tareanlegg for å unngå konflikter.
Unngå konflikter
– Vi trenger å utnytte biomassens evne til å binde CO2. Da må vi se på hvilke alternativer vi har. CO2-fangst med tare til havs er mer effektivt enn med planter på land, og arealene er betydelige. Vi må se på hva som gir mest utbytte – og minst konflikt, sier hun.
Skjermo understreker at det er mange hensyn å ta. Havet har mange brukere, og det er konkurranse om tilgang til arealer.
Anlegget i Frohavet er et godt eksempel. Det skal ligge mellom et verneområde, et skytefelt, et fiskefelt og skipsleia.
Nytenkende
Johanne Tryggvason Hosen i Sintef Ocean AS er leder for hele prosjektet og mener det er unikt.
– Det vi skal få til med taredyrkning som metode for karbonfangst, er nytenkende, kortreist og utrolig spennende. Prosjektet bygger på mange års erfaring og forskning på tare. I den grønne omstillingen er behovet for innovasjon stort, sier Hosen.
