Vår moderne livsstil fører til alvorlig slitasje på atmosfære og vannforsyning. Produksjon av mat krever plass. Natur må vike.
Forskere har nå data om nær 50 ulike landbruksprodukter i rundt 200 land.
Oversikten viser hvordan matproduksjon påvirker biologiske mangfold i disse landene. Den nye studien viser med andre ord hvilket «biologisk-mangfold-fotavtrykk» ulike matvarer har.
Landbruk er en av de største årsakene til tap av det vi kaller
biologisk mangfold. Det vil si mangfoldet i alt liv som lever på jorda.
Bønder ønsker bærekraft
Det er
også grunnen til at både bønder, myndigheter og industri er opptatt av å få til
et så bærekraftig landbruk som mulig.
Til det trenger de fakta, tallfestet informasjon om hva slags effekt eller «fotavtrykk» ulike typer avlinger har på det biologiske mangfoldet.
Vil sikre mangfold og matsikkerhet
Forskere i Norge, Nederland og Japan har samarbeidet om å skaffe denne
manglende informasjonen.
De har brukt registreringer av globale
forsyningskjeder, data fra landbruksproduksjon og også nye økologiske modeller som anslår verdien av bevarings av forskjellige områder.
Resultatene ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Proceedings
of the National Academies of Science.
Landbruk har vært utelatt
Karbon-, land- og vannfotavtrykkene til landbruksindustrien er kjent fra
før.
Men fordi det har vært vanskelig å fastslå hvor mye skade landbruk gjør på
det biologiske mangfoldet, har den faktoren ofte blitt utelatt når det totale
biologiske mangfolds-fotavtrykket for en landbruksvare skal beregnes.
Resultatene fra den nye studien vil være til hjelp når
myndigheter skal utforme retningslinjer som både beskytter biologisk mangfold og
bevarer global matsikkerhet.
– Matproduksjon er fortsatt hovedårsaken til tap av biologisk mangfold, sier forsker Keiichiro Kanemoto
fra Research Institute for Humanity and Nature (RIHN) i Japan.
– Det er
imidlertid stor mangel på systematiske data om hvilke produkter og hvilke land
som bidrar mest til dette tapet. Forskningen vår viser områdene der
landbruksarealer og ulike arters leveområder overlapper. Det kan vi bruke til å
identifisere hvilke avlinger som forårsaker mest press, sier han.
Resultatene er åpent tilgjengelige på Google Earth Engine, en skybasert plattform
som brukes til miljøanalyser.
Annonse
Bevaring: Noen områder har høyere prioritet
I studien delte forskerne landbruksområdene inn i fire såkalte bevaringsprioriteter, fra lavest til høyest.
Deretter så forskerne etter sammenhengen mellom hver landbruksvare og produksjonen av dem i landområder
med forskjellige prioritetsnivåer. De fant ut at omtrent en tredjedel av alt
landbruk skjer i områder klassifisert som «høyest bevaringsprioritet».
Enkelte basisvarer, som storfekjøtt, ris og soyabønner, blir ofte produsert
i områder med høy bevaringsprioritet. Samtidig blir andre viktige varer, som
bygg og hvete, hovedsakelig dyrket i områder med lavere prioritet.
Studien viser også effektene av internasjonal
handel.
Kaffe
og kakao dyrkes først og fremst i høyprioriterte verneområder i land langs ekvator,
men blir i stor grad konsumert i rikere land som USA og EU-medlemsstater.
På globalt nivå gjør Kinas høye etterspørsel etter mange ulike varer dem til
den største påvirkningskraften innen matproduksjon i høyprioriterte
verneområder.
– Jeg ble overrasket over hvor mye effekten av
den samme avlingen kan variere basert på hvor den kommer fra, sier forsker Daniel Moran fra klima- og miljøinstituttet NILU.
– Hvor maten dyrkes, spiller stor rolle, sier forsker Daniel Moran ved NILU.(Foto: Titt Melhuus)
Som eksempel bruker han storfekjøtt og soyabønner.
Det dyrkes i høyt bevaringsprioriterte områder i Brasil, men ikke i Nord-Amerika.
Tilsvarende blir hvete dyrket i lavere bevaringsprioriterte områder i
Øst-Europa enn i Vest-Europa.
Ulike land kan ha veldig forskjellige biologiske
mangfolds-fotavtrykk for mat.
USA, EU, Kina og Japan er alle svært avhengige av
import for å dekke etterspørselen etter storfekjøtt og meieriprodukter.
I Japan
kommer mer enn en fjerdedel av storfekjøttet og meieriproduktene fra områder med
høy bevaringsprioritet. For de andre regionene er det tilsvarende tallet bare rundt
ti prosent.
Annonse
– Det tyder på at det er mulig å endre det
biologiske mangfolds-fotavtrykket for matforbruk ved å endre hvor man kjøper
maten fra, sier Kanemoto.
Resultatene fra studien kan sees i et interaktivt kart, som vist på bildet under:
Verdenskart med farger som viser ulike soner for matproduksjon. Se ogsåinteraktivt kart.(Kart: Agriculture.spatialfootprint.com/biodiversity)
Kan klimaendringer føre til fremtidige konflikter?
Med klimaendringene følger endringer i
vekstsesonger, men også endringer i hvilke arter som kan holde til i ulike
områder.
Forskerne evaluerte flere scenarier
for å se om kampen om plass mellom det ville biologiske mangfoldet og landbruket
sannsynligvis vil øke eller avta med de anslåtte 2070-temperaturene.
Som respons
på klimaendringene vil flere arter sannsynligvis innta nye områder. Det kan
resultere i fremvekst av nye høyprioriterte bevaringsområder, eller dempe
konflikter i de nåværende såkalte «bevarings-hotspots».
De understreker også at resultatene fra studien
ikke estimerer faktisk konflikt mellom landbruk og biologisk mangfold. De viser
bare den mulige konflikten som kan oppstå når landbruk og bevaringsprioritet foregår
samtidig innenfor hver av de 60 kvadratkilometer store rutenettcellene de har
brukt i studien.
– Vår romlige tilnærming er en verdifull
komplementær metode til andre måter å evaluere påvirkningen landbruket har på det
biologiske mangfoldet. Lærdommen fra studien vår kan være med på å bidra til å
redusere følelsen av «byttehandel» mange nasjoner forbinder med
jordbruksproduksjon og miljøvern, sier Kanemoto.
Forskerne undersøkte jordbruksaktivitet og bevaringsprioriteringer i 197 land for å vurdere hvor konfliktene mellom landbruk og bevaring av naturmangfold skjer. Modellene de brukte inkluderte 48 landbruksvarer og bevaringsdata for 7143 arter. Her er funn:
Mer enn en tredjedel av verdens landbruksaktivitet skjer på land med høy verneverdi.
Blant råvarer med stor innvirkning på såkalte bevaringsprioriterte områder finner vi storfe, mais, ris og soyabønner.
Råvarer med lav innvirkning er blant annet sukkerroer, perlehirse og solsikker. De blir sjelden dyrket på steder som bringer jordbruk i konflikt med naturvern.
Avlinger som kaffe, kakao, kokebanan og oljepalme dyrkes nesten alltid på steder som er klassifisert som «svært høy bevaringsprioritet».
Hvilken effekt de ulike råvarene har kan variere fra region til region.
