Ødeleggelsen av naturlige habitater for ville dyr øker risikoen for at sykdommer hopper til mennesker i framtiden, advarer en gruppe danske forskere.
Ødeleggelsen av naturlige habitater for ville dyr øker risikoen for at sykdommer hopper til mennesker i framtiden, advarer en gruppe danske forskere.

Risikoen for pandemier kan økes av klimaendringer og naturødeleggelser, ifølge danske forskere

Ødeleggelse av jordens økosystemer fører mennesker og ville dyr tettere sammen, og det kan føre til flere pandemier, advarer danske forskere.

Publisert

Flere forskere fra danske universiteter påpeker at det antagelig er en sammenheng mellom naturødeleggelser og risikoen for pandemier.

Det gjør de i tidsskriftet Danish Medical Journal.

– Vi tror denne typen sykdommer er koblet til klimaendringer og nedgang i biologisk mangfoldet. Det krever øyeblikkelig oppmerksomhet, står det blant annet i kommentarartikkelen.

Det samme poenget har blitt påpekt av FNs Miljøprogram (UNEP) og FNs panel for biologisk mangfold (IPBES).

Carsten Rahbek, en forskerne bak kommentaren, påpeker at klimaendringer og ødeleggelser av ville dyrs levesteder, slik som avskoging og uttømming av vannressurser, gjør at ville dyr og mennesker kommer nærmere hverandre.

Og at den utviklingen medfører en økt risiko for pandemier. SARS-CoV-2 stammer for eksempel sannsyligvis fra flaggermus:

– Når flaggermus opplever at maten forsvinner på grunn av ødeleggelse av leveområder, eller at hulene blir for tørre på grunn av menneskelig tømming av grunnvann, så finner de andre steder å bo. Og det bringer dem nærmere mennesker. Under broer, ved frukttrær eller åkre.

– Det øker risikoen for overføring av virus til mennesker, sier Carsten Rahbek, professor i biologi på GLOBE Institute ved Københavns Universitet. Han utdyper:

– Om lag 96 prosent av jordens biomasse for pattedyr består nå av oss mennesker og husdyrene våre. Vi har bredt ut oss over hele kloden. Samtidig flytter mange arter av ville dyr nærmere mennesker fordi økosystemer blir ødelagt eller forstyrret.

Artikkelen er skrevet av forskere fra Københavns Universitet, Aarhus Universitetshospital, Syddansk Universitet, Hvidovre Hospital og GEUS.

Epidemier og pandemier

Epidemier er utbrudd av smittsomme sykdommer som sprer seg raskt i en befolkningsgruppe i et bestemt område.

En pandemi er en global epidemi.

Ifølge Verdens helseorganisasjon, WHO, skal en epidemi spres til mennesker i alle verdensdeler og være en hittil ukjent sykdom for å klassifiseres som en pandemi.

Vi får flere nye sykdommer

Rahbek forklarer hvordan menneskelig aktivitet påvirker jordens økosystemer, og hvorfor det øker risikoen for pandemier.

Økosystemer består av levende organismer og samspillet deres med hverandre og miljøet. Tropisk regnskog, korallrev og våtområder er eksempler på økosystemer.

Det anslås at opp mot 70 prosent av jordens økosystemer er forstyrret eller ødelagt på grunn av direkte eller indirekte effekter av menneskelig aktivitet, forteller Rahbek. Aktiviteter som avskoging og oppdyrking av vill natur, jakt og fiske, kjemisk forurensning og global oppvarming.

Utviklingen har skutt fart i de siste hundre årene og noen forskere har døpt det «den sjette masseutryddelsen».

Denne utviklingen er den viktigste drivkraften bak at ville dyr kommer nærmere mennesker, sier Rahbek og legger til at det anslås at det finnes over en million ukjente virus i ville dyr.

– Ved økosystemødeleggelser endres de ville dyrenes levesteder og mulighetene for mat i en slik grad at de må flytte for å overleve. Mange arter finner derfor nye, seminaturlige levesteder, nærmere mennesker, og siden de kommende klimaendringene vil eskalere denne tendensen, må vi forvente at risikoen for at nye typer av virus hopper over til mennesker, stiger kontinuerlig.

Utviklingen er ikke bare en dyster spådom, framhever Rahbek. Det foregår allerede, sier han og henviser til flere studier som han og forskerkollegene hans siterer i artikkelen:

– Verden har i de siste tiårene sett en stor stigning i antallet nye sykdommer som er overført fra ville dyr til mennesker. Hiv, mers, sars, zika, ebola og nå covid-19. bare for å nevne noen av dem. Det er opplagt at overføringen har vært i vekst. Det framgår av store analyser fra Harvard Medical School, som er noe av den beste forskningen på området.

Niels Høiby, professor i mikrobiologi ved Københavns Universitet, har lest forskernes artikkel. Han er ikke overbevist om at ødeleggelsen av økosystemer er en sentral årsak til økte forekomster av epidemier og pandemier:

– Verden har alltid hatt overføringer av sykdommer fra dyr til mennesker. Det er befolkningstettheten i verdens store byer og den tiltakende flytrafikken mellom landene som er avgjørende. Det er det som gjør at en ny sykdom kan spre seg over hele verden med lynets hastighet i dag.

Flaggermus spiller en stor rolle

Mange av de nye sykdommene som er overført fra ville dyr til mennesker i de siste hundre årene, stammer fra flaggermus.

En hypotese for hvorfor flaggermus gjemmer på så mange virus, er at evolusjonen har gjort at de har en høyere kroppstemperatur.

Dermed er de, populært uttrykt, oppvarmet og klare til å fly med det samme, noe som gjør at immunforsvaret er bedre tilpasset virus slik som koronavirus.

Flaggermus fungerer derfor som et såkalt reservoar for virus som kan hoppe til andre pattedyr, mutere og smitte mennesker.

En av forskerne bak studien, Henrik Frank Lorentzen, har analysert forekomsten av nye sykdommer, som er overført til mennesker, og som stammer fra flaggermus. Han forteller at det har skjedd en stor stigning i overføringer, og at han i likhet med Carsten Rahbek mener at ødeleggelsen av flaggermusenes levesteder spiller en stor rolle:

– Vi kan se at det går færre og færre år mellom epidemier utløst av overføring av virus fra flaggermus, og det skyldes antagelig at flaggermus kommer nærmere mennesker og husdyrene våre. Risikoen for at det skjer overføringer av virus, stiger jo tettere vi lever på hverandre. Det sier seg nesten selv, sier Lorentzen, som er overlege ved hudavdelingen ved Aarhus Universitetshospital.

Analysen inneholder imidlertid bare epidemier og pandemier som er beskrevet i forskningslitteraturen, noe som ikke nødvendigvis er et fullstendig bilde, da det er tvilsomt at alle mindre utbrudd av nye sykdommer i verden har blitt forsket på og beskrevet.

Tendensen er imidlertid fortsatt overbevisende, mener Lorentzen. Han forteller at den såkalte Marburg-epidemien, som utbrøt i 1968, var den første epidemien i det 20. århundret, som var forårsaket av sykdom fra flaggermus, og at verden senere har gjennomgått seks epidemier og pandemier der flaggermus er den opprinnelige verten.

– Vi opplever flere utbrudd av nye sykdommer fra virus som stammer fra flaggermus, og tendensen går i retning av kortere tid mellom hvert utbrudd, sier Lorentzen.

Flere steder i Asia fanges og selges ville flaggermus for å bli spist av mennesker. Det innebærer en risiko for at virus hopper fra flaggermus til mennesker. Men ødeleggelsen av flaggermusenes naturlige levesteder bringer også mennesker og flaggermus tettere sammen, påpeker danske forskere.
Flere steder i Asia fanges og selges ville flaggermus for å bli spist av mennesker. Det innebærer en risiko for at virus hopper fra flaggermus til mennesker. Men ødeleggelsen av flaggermusenes naturlige levesteder bringer også mennesker og flaggermus tettere sammen, påpeker danske forskere.

Markedene med ville dyr er bare en del av forklaringen

Selv om det ikke er endelig fastslått, ser det ut til at viruset som har utløst den nåværende covid-19-pandemien, ble overført til mennesker på et marked der det ble handlet med ville dyr, i den kinesiske provinsen Wuhan.

Markeder der det handles med ville dyr, både døde og levende, er et utbredt fenomen i deler av Asia og Afrika.

Risikoen for at det skjer overføring av virus ved disse markedene, for eksempel fra flaggermus til en annen pattedyrart og så til mennesker, er høyere enn andre steder, forklarer Carsten Rahbek:

– Når man stabler bur med flaggermus over bur med beltedyr, risikerer man at beltedyrene blir smittet med virus fra flaggermusenes sekreter. Og hvis et av de smittede beltedyrene så blir spist av et menneske, kan det være starten på en pandemi, sier han.

– Sannsynligheten for den enkelte hendelsen er ekstremt liten. Men i takt med at disse markedene og handelen med ville dyr er sterkt stigende, og at vi blir flere og flere mennesker tettere og tettere sammen, stiger risikoen også for større utbrudd av sykdommer hos mennesker.

Det var også på et av disse markedene i Kina at viruset som førte til sars-epidemien i 2003 ble overført fra flaggermus til mennesker. Senere har markedene blitt omtalt som det sannsynlige arnestedet for framtidige epidemier og pandemier.

Men stigningen i epidemier kan ikke utelukkende tilskrives dette fenomenet, forteller Henrik Frank Lorentzen.

Han henviser til den såkalte Nipah-epidemien, som utbrøt i Malaysia i 2009 etter at griser hadde blitt infisert av flaggermus, og til Hendra-epidemien fra Australia der det var hester som hadde blitt smittet av flaggermus, som eksempler:

– Vi vet at markeder med ville dyr ikke spilte noen rolle i forbindelse med disse epidemiene. I forhold til ebola og mers, som også stammer fra flaggermus, vet vi ikke hvordan de overføringene fant sted, men at mellomvertene var henholdsvis aper og kameler.

Forsker: Årsakssammenhengene er ikke påvist

Professor i mikrobiologi ved Rigshospitalet, Niels Høiby, anerkjenner at klimaendringer vil ha en innvirkning på hvilke sykdommer som spres, og hvor det skjer. Og at risikoen for overføringer av virus stiger jo tettere mennesker er på ville dyr.

Men han er skeptisk til sammenhengen mellom ødeleggelsene av økosystemer og forekomsten av epidemier:

– Det er velkjent at ulike sykdommer utbres i takt med at klimaet blir varmere. Men at menneskets påvirkning av økosystemer har ført til flere epidemier, vil jeg stille meg tvilende overfor, sier Niels Høiby og innskyter at det alltid har vært overføringer av sykdommer fra dyr til mennesker.

– Tuberkulose og kopper, som antagelig har kommet fra kveg, har vært i mennesker i årtusener. Meslinger har også kommet fra kveg, og influensa har kommet fra griser og ender. Og kikhoste, regner vi med, har kommet fra griser og hunder. Det er eksempler på overføringer som har skjedd før den perioden, da endringene i økosystemene, som henvises til i studien, har funnet sted.

Høiby påpeker at studien bare påviser en korrelasjon mellom økosystemenes nedbryting og overføringer av virus, men at det ikke påvises en årsakssammenheng mellom de to fenomenene.

Han legger til at en alternativ forklaring på hvorfor vi ser en stigning i antallet nye sykdommer fra ville dyr, kan være at vi i tiltakende grad bor i befolkningstette byer, noe som øker risikoen for at sykdommene sprer seg og blir til epidemier eller pandemier:

– Det har den nåværende pandemien også vist hvor det er de store byene med størst befolkningstetthet som er hardest rammet, og det var i millionbyen Wuhan i Kina epidemien først brøt ut.

Carsten Rahbek er enig i at størrelsen og tettheten av den menneskelige befolkningen spiller en viktig rolle i utviklingen av pandemier, og at man ikke kan utlede et håndfast bevis for årsakssammenhengen ut fra korrelasjonsanalyser:

– Det er samme utfordring vi har med å påvise den konkrete årsakssammenhengen til ulike kreftsykdommer. Vi påstår ikke at vi har bevist en årsakssammenheng, men vi påpeker at det er masse mønstre som peker i samme retning, sier Rahbek.

– Vi fokuserer på en velkjent hypotese om årsaken til at virussykdommer oftere hopper fra ville dyr til mennesker, blant annet ifølge forskningsresultater fra Harvard Medical School. Vi diskuterer ikke, som Niels Høiby fokuserer på, hva som får sykdommen til å spre seg raskt i den globale befolkningen, men på hvor sykdommene kommer fra.

Referanse:

Henrik F. Lorentzen mfl: «COVID-19 is possibly a consequence of the anthropogenic biodiversity crisis and climate changes», Danish Medical Journal , 2020.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.