Hvis du frykter overbefolkning, bør du virkelig lese denne artikkelen, som nok vil by på en del positive overraskelser – slik fremtiden kanskje vil for disse barna i Uganda.  (Foto: Adam Jan Figel / Shutterstock / NTB scanpix)
Hvis du frykter overbefolkning, bør du virkelig lese denne artikkelen, som nok vil by på en del positive overraskelser – slik fremtiden kanskje vil for disse barna i Uganda. (Foto: Adam Jan Figel / Shutterstock / NTB scanpix)

Bør vi bremse befolkningsveksten for å redde verden?

Vi holder på å bli så mange mennesker at det kan bli kamp om mat, vann og jord. Men hvis du tror antallet mennesker bare fortsetter å stige, og at det automatisk er dårlig for Jorda, tar du feil.

Published

Gapminder samler inn data

I fondet Gapminder i Sverige henter forskere, fagfolk og frivillige inn tall fra verdens største organisasjoner som FN, UNICEF og Verdensbanken.

Tallene blir omsatt til lett forståelige grafikker.

Lærere kan hente inspirasjon her.

Gapminder bekrefter utvikling

Gapminder ble grunnlagt i 2005 av den svenske professoren i internasjonal helse Hans, Ola og Anna Rosling. I dag har virksomheten 10 medarbeidere, blant andre prosjektleder Olof Gränström.

Gränström bekrefter at alle tall peker i retning av at befolkningsutviklingen vil stagnere. Derfor gir det mer mening å snakke om hva vi vil gjøre med befolkningsveksten i stedet for hvordan vi kan bremse den.

– Vi blir flere mennesker, men ikke så mange som noen frykter. Vi må gjøre noe med hvordan de leve, hvordan skal vi finne mat til dem, hvordan kan vi få adgang til mat og helse i stedet for å fokusere på hvordan vi unngår at de kommer, konstaterer Gränström.

Det er politisk ukorrekt å snakke om. Men når man kommer inn på utviklingen i verden, og hvordan den kan bli et bedre sted, vil argumentet komme før eller senere: Vi holder på å bli for mange mennesker.

Det må stanses, ellers går det utover adgang til vann, mat, energi, jord. Det vil skape konflikter. Og det vil skade miljøet og klimaet fordi vi driver rovdrift på jordens ressurser.

Forskere har i årevis forsøkt å fortelle om koblingene mellom befolkningsvekst og store emner som miljø og klima, men spørsmålet har ikke blitt løst:

Hvordan håndterer vi overbefolkning?

– Det er et omstridt emne, det er klart, konstaterer Flemming Konradsen, leder av School of Global Health ved Københavns Universitet.

Hvor raskt går det egentlig med veksten?

Før vi kan ta stilling til dette, må vi ha faktaene på plass.

Overbefolkning er nemlig et emne som er preget av rykter, frykt og ville forestillinger.

Her er to eksempler:

  1. Hvor setter en kvinne flest barn til verden – i Iran eller Danmark?

Hvis du gjetter på Iran, tar du feil. Fødselstallet for iranske kvinner lå i 2017 på 1,61. I Danmark var tallet 1,76, opplyser gapminder.org, som samler inn data fra blant annet Verdensbanken. I Norge føder hver kvinne i gjennomsnitt 1,62 barn, ifølge SSB.

Hvor mye vet vi egentlig om hvordan verdens befolkning utvikler seg?

  1. Stiger antallet mennesker på Jorda eksponentielt?

Nei, vi blir flere og flere, men i et jevnt tempo. Barn overlever i flere år, men samtidig føder kvinner færre og færre barn. Før eller senere vil antallet mennesker i verden faktisk stagnere – antagelig omkring 9, 10 eller 11 milliarder.

Det er viktig å forstå denne grunnleggende mekanismen.

Følger samme utvikling som Vest-Europa

Land blir likere når inntektene stiger og færre dør av infeksjonssykdommer som diaré og malaria.

Flere og flere får dekket grunnleggende behov som vann og mat og flytter til byer. Særlig flere kvinner får utdannelse og muligheter for arbeid – samt adgang til prevensjon.

All erfaring viser at når det går bedre med et land, føder kvinner færre barn.

– Det er akkurat den utviklingen vi har vært igjennom i Vest-Europa. Vi hadde en gang en fertilitetsrate på omkring fem levendefødte barn per kvinne. Nå faller fertilitetsraten i stort sett alle land i verden, forteller Flemming Konradsen, som er professor i global miljøhelse ved Københavns Universitet.

I grafikken fra Gapminder under representerer sirklene verdens land, delt inn i seks farger etter verdensdeler. Klikk på «expand» for å se en større versjon. X-aksen er forventet levetid. Y-aksen er antall barn født per kvinne. Det innebærer at en bevegelse mot høyre viser økt levetid, mens en bevegelse nedover viser færre barn per kvinne. Den store røde sirkelen er Kina. Den store turkise er India.

(Les om usikkerheter ved de tidligste, historiske tallene her. Grafikk: gapminder.org)

Vekst i to generasjoner til

Folketallet stiger i dag mest i Afrika, og det er helt naturlig, forteller Konradsen.

Fordi færre barn dør, blir flere av dem voksne. Det øker mengden av mennesker på Jorda, og det vil skje i to generasjoner til.

– Deretter vil veksten stagnere, akkurat som alle andre steder i verden gjennom historien, forklarer Konradsen.

Hvis du ha en mer underholdende forklaring på hvorfor befolkningsutviklingen vil gå i stå, kan du se denne YouTube-videoen med den avdøde, karismatiske professor i internasjonal helse, Hans Rosling.

Forkortet versjon av et foredrag som på litt over et minutt gir deg inntrykk av Hans Roslings poenger. (Video: YouTube)

Du kan se en mer detaljert versjon i et annet klipp på YouTube.

Det velkjente fenomenet har faktisk sitt eget navn: «Den demografiske overgangen».

Mennesker gir løsninger

Det vil med andre ord bli om lag 11 milliarder mennesker på Jorda – en halv gang mer enn i dag – vil det ikke da bli konflikter om begrensede ressurser som vann, jord, særlig når havet stiger?

Ikke nødvendigvis, mener noen. Hvis veksten kommer de fattigste landene til gode, kan verden bli bedre til å utvikle løsninger, finne nye teknologi og gjøre kloden til et bedre sted.

Det er grunnbudskapet i en video laget av blant andre Max Roser, økonom og leder av Oxford Martin Programme on Global Development ved University of Oxford. Han er også grunnlegger av nettstedet Our World in Data. Videoen er laget med støtte fra Bill og Melinda Gates-fondet.

Videoen erklærer at du hjelper deg selv ved å hjelpe mennesker i fattige land. «Det er i din egen beste interesse at menneskene på Jorda har det bra». Det vil gi større etterspørsel, mer innovasjon og flere penger til for eksempel å finne en effektiv behandling mot kreft.

Alt det vil gjøre verden til et bedre sted, er argumentet.

I videoen kan du se hvordan:

Hvis en fattig bonde står litt sterkere i morgen, gjør det kanskje ikke så mye for deg nå, men barna hans får kanskje råd til å utdanne seg, og da er det med på å sette i gang en god sirkel, heter det i denne videoen. (Video: Kurzgesagt – In a Nutshell/YouTube)

Afrika står overfor unike muligheter

Flemming Konradsen legger seg på linje med budskapet fra University of Oxford. Han mener utviklingen i Afrika er en stor utfordring:

– Det er klart at to milliarder mennesker ekstra, særlig i Afrika, vil legge press på ressursene, gi behov for investeringer i utdannelse, helse og arbeidsplasser, føre til et ønske om å migrere og så videre, sier Konradsen.

På den annen side er befolkningsveksten en unik mulighet for verden. Hvis den skal utnyttes, krever det at man sørger for å lære av Asia, som har vært gjennom samme utvikling som Afrika står overfor.

– I Asia sørget man for å lese grunnboken i demografi da man kunne se at man ville få to generasjoner der de aller fleste var mellom 15 og 65 år. De tenkte «hva om vi investerer i å gi dem utdanning og gjøre dem produktive, og så skaper jobber slik at vi får en økonomisk vekst som kan transformere samfunnet vårt?»

– Det er en unik sjanse, og hvis man gjør det samme i Afrika, er det en utrolig mulighet for kloden, sier Konradsen, med referanse til tidligere utvikling i asiatiske land som Indonesia, Malaysia, Sri Lanka og Sør-Korea.

Rike land må hjelpe til

Et spørsmål som setter argumentet om å la fattigfolk dø på spissen: Hvilke afrikanske barn skal man la dø? Disse fra Den sentralafrikanske republikk? (Foto: Sylvie Bouchard / Shutterstock / NTB scanpix)
Et spørsmål som setter argumentet om å la fattigfolk dø på spissen: Hvilke afrikanske barn skal man la dø? Disse fra Den sentralafrikanske republikk? (Foto: Sylvie Bouchard / Shutterstock / NTB scanpix)

Hvis det skal lykkes i Afrika, krever det ifølge Konradsen at rikere land er klare til å dele kunnskap og bevilge penger og innføre rettferdig handel. Det er behov for investeringer i helse, landbruk og utdanning, men også til å sikre at man lokalt blir mye flinkere til å beskytte land, vann, luft, jord og klima.

– Vi er elendige, både som forbrukere og som systemer, til å forvalte naturressursene. Det er mye viktigere å løse dette enn å tenke på befolkningsveksten i seg selv, mener Konradsen.

I kommentarer under artikler, også på videnskab.dk, hevder noen at det er best å la folk dø.

Folk i Afrika skal for eksempel dø av sykdommer eller mangel på vann og mat; det er likevel til beste for utviklingen på Jorda, og det er en slags naturens måte å regulere antallet mennesker på.

Flemming Konradsen har støtt på argumentet før. Han kaller det en illusjon som er et tegn på avmakt blant mennesker som tror de kan leve bak en mur, skjermet fra verden der ute.

– Det er et kynisk perspektiv å ønske å bremse en utvikling slik at man kan utradere befolkningsgrupper. Det ville slett ikke hjelpe mot overbefolkning, for jo fattigere og mindre utdannet et land er, jo flere barn vil komme til verden. Hvis du vil ha færre mennesker i verden, er den eneste farbare veien å investere i og forbedre livsvilkårene i fattige land. Dermed får de også adgang til prevensjon, påpeker Konradsen.

Han nevner «utdannelse, arbeidsmarkedsutvikling, helsefremmende innsatser, forvaltning av naturressurser» som viktige områder.

– Det er det som gjør at fruktbarheten faller. Sørg for at jentene får adgang til prevensjon og muligheter for å gå på skolen, sier Konradsen.

Tilbakegang i Afrika ville ramme oss i nord

Professoren legger til at det dessuten ville være umulig å isolere effekten av å la de fattige landene klare seg selv.

Han nevner at flere fattige mennesker i verden bare vil skape enda større problemer med folk som flykter eller migrerer.

Verden er etter hvert så tett forbundet at innsatsen mot klimaendringer, pandemier, forurensning og matvaremangel ikke kan løses uten samarbeid. Konradsen nevner kvaliteten på matvarer som vi spiser i Europa.

Ofte bruker bønder i utlandet mange sprøytemidler for å tjene penger. Hvis vi ikke samarbeider med de landene, vil de importerte grønnsakene inneholde enda mer sprøytegift.

Det er selvsagt en mulighet å forsøke å bli selvforsynt med mat. Men den løsningen ville også kreve en enorm omstilling, påpeker Konradsen.

– Jeg har akkurat vært på et møte ved Folkeuniversitetet i København. Det folk ikke vet, er at hver eneste gjenstand de har, er produsert i et land langt unna, sier Konradsen.

– De drikker kaffe fra bønner høstet i Colombia, spiser sjokolade fra Ghana, vindruer fra Chile, brokkoli fra Egypt og så videre. Forestillingen om at vi kan gå tilbake til steinalderens selvforsyningssystem, er helt urealistisk. 

– Å begrense utviklingen for en stor del av verdens mennesker skade økonomien, også hos oss. Verden er så global at det ikke er mulig å skade andre uten å skade seg selv. Det rammer oss før eller senere hvis vi ikke bidrar til utvikling i fattige land. Den eneste veien fremover er utvikling. 

Vær heller bekymret for «underbefolkning»

Hvis du vil bekymre deg for befolkningsutviklingen i verden, bør du vurdere å snu forestillingen totalt på hodet.

Ved Syddansk Universitet forsker professor James W. Vaupel på såkalt biodemografi – en ganske ny disiplin som blant annet ser på hvordan helsen vår utvikler seg i takt med at vi blir eldre. Vaupel har grunnlagt instituttet for demografisk forskning under anerkjente Max-Planck-Gesellschaft i Tyskland.

James W. Vaupel er enig i Flemming Konradsens presentasjon av verdens utvikling, men kommer med en viktig ekstraopplysning:

Også i Kina blir det født færre barn per kvinne enn i Danmark. Etter tre tiår med ettbarnspolitikk kjemper myndighetene nå mot tendensen til å bare ha ett barn. (Foto: Tom Wang / Shutterstock / NTB scanpix)
Også i Kina blir det født færre barn per kvinne enn i Danmark. Etter tre tiår med ettbarnspolitikk kjemper myndighetene nå mot tendensen til å bare ha ett barn. (Foto: Tom Wang / Shutterstock / NTB scanpix)

– Jeg vil bare legge til at etter at verdens folketall har nådd sitt høyeste punkt, vil det nok begynne å gå nedover igjen. Nedgang i befolkningen er allerede et problem i visse østeuropeiske land, Japan og andre steder. Så oppmerksomheten vil vende seg fra en bekymring over stigning i folketall til bekymring over nedgang. Det vil innebære at det vil være færre unge og flere eldre, skriver Vaupel i en e-post.

Vi vet ikke hvordan folk får lyst på flere barn

Flemming Konradsen er enig. Og vi aner nesten ingenting om hvordan vi skal snu tendensen.

– Det er mye vanskeligere å stimulere fertiliteten enn å bremse den. Vi får et problem når vi som samfunn har en forsørgerbyrde som er så høy som i Korea, Japan og andre steder. 

– To generasjoner inn i fremtiden får vi en utfordring i forhold til å tenke nye pensjonssystemer, teknologi, boligformer. Vi har bare begrenset kunnskap om hva som kan få folk til å ville ha en større familie, og hvordan vi støtter det ønsket, sier Konradsen.

Du kan lese mer om utfordringene med å få opp antallet fødsler i videnskab.dk-artikkelen «Kina vil ha flere babyer, men befolkningen lystrer ikke».

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.