Fisk med nese for sex og vold

Den lille hardhausen karuss kan ikke bare overleve måneder uten oksygen. Nå har man funnet ut at den også har en særdeles velutviklet luktesans som hjelper den å lukte både fare og mulighetene til reproduksjon.

Publisert

I skinnet til fisken ligger det luktstoffer, som spres i vannet når skinnet ødelegges, for eksempel når fisken blir utsatt for et angrep.

Denne lukten kan oppdages av andre fisk, men spesielt hos karussen utløser den en tydelig beskyttelsesreaksjon.

- Lukten fungerer som et alarmsignal, som får karussen til å svømme ned og gjemme seg på bunnen, forteller Stine Lastein.

Hun har forsvart sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo, hvor hun har undersøkt hvordan karussen tolker ulike lukter, som utløser spesielle typer adferd. Dette har hun gjort ved adferdsstudier og ved å måle hjerneaktiviteten hos karpefisken karuss.

Nese for trøbbel

Fisk har ikke den samme kognitive bearbeidingen av sanseinntrykk som oss, men er mer styrt av reflekser – og av nesa.

- Lukt brukes som kommunikasjon, og er essensiell i viktige livsfunksjoner som reproduksjon, jakten på mat og overlevelse, forteller Lastein.

Reaksjonen med å flykte til bunnen når den lukter faresignaler, er karakteristisk for karussen, men også hos en rekke andre arter, som for eksempel laks og abbor. Ved å lukte fare, unngår karussen å bli et bytte for sultne rovfisk.

Får fram machoen i hannfiskene

På samme måte spiller luktesansen inn når det kommer til reproduksjon.

Studier gjort i USA og Canada på gullfisk (som er en type karpe), har vist at hunnfisker avgir fire forskjellige stoffer, kjønnsferomoner, i forbindelse med gytingen. Tre av dem slippes ut på ulike tidspunkt før gytingen, og forteller hannene at det er parringstid.

Luktene får hannkarpene til å følge etter hunnene, men også til å bli aggressive mot hverandre og sloss. At hunnkarpene får fram macho-instinktene hos hannene kan være fordelaktig.

- Det kan være at hun ser hvem som er sterkest og dermed den beste partneren. Å skille ut de ulike feromonene fører også til at hannene vet når hunnene er gyteklare.

- Det er altså hunnene som styrer det meste under forplantningen.

Synkroniserer egglegging?

Hunnkarper oppfatter også disse luktsignalene fra hverandre, men hos dem er lukteorganet annerledes bygd opp, slik at de ikke skiller hormonene fra hverandre i like stor grad.

Hvilken fordel de har av å lukte hverandres feromoner er imidlertid uklart, men det finnes teorier.

- En teori går ut på at lukten får hunnene til å synkronisere eggleggingen, at de hermer etter hverandre.

- Sannsynligvis er det en fordel at flere legger egg samtidig, da kommer kanskje desto flere hanner.

Forskningen viser også at sansecellene som oppfatter disse signalene tilbakedannes på vinteren når det ikke er gytesesong.

Parrer seg med livet som innsats

Ellers vet man ikke så mye om gyteadferden hos karuss, da den ikke er så lett å studere, verken i labben eller naturen.

Men en ting vet man: på samme måte som kåtskap har fått mennesker til å gjøre mye dumt, får den også karussene til å sette livet på spill, viser Lasteins avhandling.

Under gytesesongen ignorerer nemlig fiskene faresignaler.

- I knuffingen som oppstår om hunnenes gunst, kan faresignaler frigis og føre til ”falsk alarm”.

Det samme gjelder hunnene, men som Lastein forteller er nok ikke dette dumt av fiskene, men en nødvendighet for å føre slekten videre.

- Gyteklare hunner slutter å bry seg om faresignalene når de er gyteklare, for å kunne utføre gyteadferd og sikre avkom.

Stine Lastein forsvarte doktoravhandlingen “Olfactory processing of sex and alarm cues in the crucian carp Carassius carassius”, ved Institutt for molekylær biovitenskap 27.Mai I år.