Nordmenn er glade i å fyre med ved. En vinterkveld på hytta eller hjemme i stua blir ikke helt det samme uten fyr på peisen.

Men hva får vi egentlig med på kjøpet? Ulike typer småkryp kan ofte være uønskede gjester. De aller fleste er helt ufarlige både for hus og innbo, men noen arter bør du faktisk være oppmerksom på.

Se opp for disse tre billene

– Ved av ulik opprinnelse, behandling og kvalitet kan ha ulike insekter i seg. Blant viktige faktorer for hva slags insekter som kan følge med ved er  lagringsforhold, treslag og hvor i landet vi er, sier insektforsker Torstein Kvamme fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Noen av de mest vanlige artene vi bør være på utkikk etter er borebiller. Det er mange arter av disse, men de har alle til felles at de kan gnage i ved. Borebillene er imidlertid avhengige av at det finnes mye fuktighet, og noen må også ha råte. De tre vanligste borebillene som kan gjøre stor skade, er råteborebille, myk borebille og ikke minst stripet borebille.

Husbukken kan også gjøre alvorlig skade på trevirke i hus, men den er ikke like vanlig.  

– Den er utbredt i store deler av verden og antas å ha blitt innført til Norge med trevirke. Heldigvis er utbredelsen her til lands begrenset til de områdene med varmest klima som Hvaler, Telemarks-kysten, Sørlandet og fjordstrøkene på Vestlandet, sier Kvamme.

Kjært barn har mange navn

Borebiller er kjent under mange lokale navn, blant annet tremakk, tremark, mått, mott, mit, mår, veggsmed, dødningeur, bankebille og mange flere.

Generelt er skader av borebiller vanligere i kyststrøk enn i innlandet, igjen på grunn av høyere fuktighet. – Men når borebiller er etablert i et trevirke og forholdene ligger til rette, kan de gnage i flere generasjoner til virket er helt ødelagt, sier Kvamme.

Myk borebille er avhengig av barkrester for å kunne etablere seg i ved og bygningsvirke. Men arten betyr lite som skadegjører i hus. Det betyr at du ikke trenger å gjøre annet enn å fjerne barkrester.

– Råteborebillen kan gjøre mer skade Den trenger høy luftfuktighet og angriper først og fremst tre som er skadd av fuktighet og soppangrep, så råten er det egentlige problemet. Ved store angrep bør det ødelagte treverket skiftes ut og du bør eventuelt utføre kjemisk behandling, sier insektforskeren.

Også i møbler

Stripet borebille er den av borebillene du bør frykte mest. På landsbasis er den en mye større skadegjører enn husbukken, fordi den er mer utbredt. Den angriper både bartrevirke og løvtreslag. Derfor finnes den ofte også i møbler.

– Denne billen kan leve i mange generasjoner i det same trevirke, helt til det er oppspist, sier Kvamme. Han opplyser at angrepet trevirke bør behandles kjemisk. Hvis skaden er stor, bør det skiftes. I tillegg må ventilasjonen bedres så fuktigheten reduseres.

– Heldigvis er borebiller mindre vanlig i moderne husvære. Skal du påvise borebilleangrep må du se etter biller. Disse kan du ofte finne i vinduskarmer fordi de er tiltrukket av lys. Dryss av fint boremel er det også tegn på et aktivt angrep. Han anbefaler å sjekke ved fra gamle hus godt – men også gamle tregjenstander bør undersøkes nøye.

En farlig gjest

Husbukken er ifølge Kvamme trolig det skadeinsektet folk frykter mest skal komme inn i hus og hytte: – Og med rette. Den er et stort problem når den angriper treverk. 

Det er larvene som gjør skaden når de gnager i trevirke av bartrær. Alder og kvalitet på trevirke er viktig – gran og splintveden av furu er særlig utsatt. Angrep kan pågå i flere tiår til trevirke er spist opp. Ifølge insektforskeren er husbukken en varmeelskende art, og det er vanlig at de angriper de soleksponerte sidene av huset samt takkonstruksjoner.

– Som de fleste billene kan den fly og kan derfor spre seg fra hus til hus – også ved egen hjelp. I områder der husbukken finnes, må du derfor være på vakt så ikke ved som har hatt angrep, tas inn i hus og uthus. Når billene klekkes, kan de flytte seg over på nytt trevirke – og hvis veden blir lagret mot en husvegg, er det lett for billene og larvene å gnage seg inn i bygningsvirke, sier han.

Det er mulig at et stadig mildere klima kan påvirke spredningen av husbukk. Kvamme sier det er gjort lite forskning på dette, men at det stadig er husbukkpopulasjoner som gjør skade på hus.

– Det er en mulighet at populasjonene kan øke utbredelsen hvis forholdene ligger til rette.

Hugg ved om vinteren

Trevirke som er angrepet av husbukk, må destrueres utendørs og aldri tas inn i det hele tatt. Det må heller ikke ligge i nærheten av hus siden billene flyr.

Ved bør helst hogges om vinteren når insektene ikke er aktive. Kapping og kløving bør gjøres så fort som mulig for å oppnå best mulig tørk. Tørr ved er mindre utsatt for insekter enn fuktig ved, så ved bør lagres luftig.

– Hvis veden lagres kaldt og først tas inn umiddelbart før bruk, så klekkes ikke insektene inne, påpeker forskeren.

Han sier at ved med angrep av borebiller og stokkmaur, som med husbukk, heller ikke bør lagres i hus.

– Slik ved bør bare tas inn når den kan legges direkte inn i ovnen. Veldig angrepet ved bør brennes ute, legger han til.

Maur og veps

Hva så med andre insekter?

Stokkmaur er de viktigste skadelige maurartene i hus i Norge, men det er ikke så ofte at mauren følger med fyringsved.

– Men vær obs i gammel ved av dårlig kvalitet, sier Kvamme.

Han kan berolige de som eventuelt bekymrer seg over trevepsen. Det finnes flere arter med treveps i Norge. Men rent bortsett fra teknisk skade, er ikke treveps noe stort problem for oss i Norge.

– De er ufarlige for både oss og huset, sier forskeren. 

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer

Fact: Click to add text