Isbjørnunger inne i hiet. (Foto: Thor S. Larsen / Norsk Polarinstitutt)
Biologer fra Norge og Canada har sammenfattet all informasjon om utbredelsen av ynglehi for isbjørn på Svalbard i tida rett før isbjørn ble vernet i 1973 og frem til 2010.
De finner at utbredelsen av hi er større i dag enn i perioden før vernet trådte i kraft – og at isbjørnbinner ofte vender tilbake til det samme området de selv ble født i når de skal i hi.
Gamle hiområder tas i bruk
– Det store jakttrykket bestanden opplevde i 100 år før vernet trådte i kraft har mest sannsynlig fjernet ynglende binner i en del områder på Svalbard, og man ser nå at disse områdene igjen tas i bruk som hi-habitat, sier isbjørnforsker Jon Aars ved Norsk Polarinstitutt.
Et sjeldent syn for fotografer: Isbjørbinne med unger på tur inn i hiet. (Foto: Thor S. Larsen / Norsk Polarinstitutt)
Aars er en av forskerne bak studien som i disse dager gjengis i tidsskriftet Polar Biology.
Biologene har benyttet observasjoner, satellitt-telemetri og indisier (studier av isbjørnbinner med unger og sportegn) for å samle denne nye informasjonen om isbjørnens ynglemønster.
Mer utbredt nå enn før
Isbjørnforsker Jon Aars samler isbjørnhår i et forlatt hi. (Foto: Øystein Overrein / Norsk Polarinstitutt)
Forskningen viser også at hi er mer utbredt nå enn for 50 år siden, noe som kan tyde på en reetablering av hiområder i løpet av årene bestanden har vært vernet.
– Vi har i dag yngling i store deler av Svalbard og hovedtyngden av hiene ligger på øyene øst i øygruppen, sier Aars.
Gode hiområder er viktig for isbjørn på linje med tilgang til sel som hovedføde.
På Svalbard legger bjørnene utelukkende hiene sine på land, men dårligere tilgang til landområder på høsten på grunn av endringer i is-utbredelse kan få negative konsekvenser for bestanden.
