Forskerne oppdaget den sære stumpen da de var på fottur i Auckland i New Zealand.
– Det var rart, for selv om stumpen ikke hadde noen blader, var den i live, sier Sebastian Leuzinger, førsteamanuensis ved Auckland University of Technology, i en pressemelding. Han er en av to forskere som nettopp har publisert en forskningsartikkel om trestubben.
Levende trær bruker bladene sine til fotosyntese. De bruker sollys til å omdanne karbondioksid til næring til seg selv.
Siden trestumpen ikke kan gjøre dette selv, syntes forskerne at det var rart at den overlevde.
Dette er trestumpen forskerne har sett på i all sin prakt. Selv om den ser død ut, lever den. Forskerne fant fersk kvae på stubben da de så den første gang. (Foto: Sebastian Leuzinger / iScience)
Får næring, gir fra seg vann
Ved hjelp av en rekke målinger fant forskerne at den lille stumpen sannsynligvis lever på naboene sine. De mener at stubben får næringen den trenger fra større trær, like ved siden av.
Disse trærne holder stubben i live i bytte mot tilgang til rotsystemet og vannet dens, ifølge studien.
Når bladene til trær omdanner karbondioksid til næring, slipper de også ut overflødig vann fra røttene slik at treet ikke drukner.
Siden den bladløse stumpen ikke kan gjøre dette, tror forskerne at den gir vannet den har sugd opp til naboen, som trenger det mer.
Målingene forskerne gjorde viser at stubben trekker til seg vann når et av de store trærne i nærheten ikke gjør det, og omvendt – noe som får dem til å bli enda mer sikre på at trærne er sammenknyttet.
– Dette har store konsekvenser for hvordan vi ser på trær. Det er mulig at trær ikke er individer, men at skogen er en superorganisme, sier Leuzinger i pressemeldingen.
Neste steg er å grave frem røttene, slik at de kan se nærmere på hvordan de knytter seg til naboenes røtter.
Skogen kan være mer enn bare trær
Det at en skog ikke bare består av enkelttrær, men heller én stor levende organisme, er ikke en ny tanke. forskning.no har tidligere skrevet om hvordan skogen Pando i Utah, hvor 47 000 trær sannsynligvis deler rotsystem.
Hvis denne skogen regnes som én organisme blir den verdens største, da den veier omtrent 6000 tonn.
I tillegg er det blitt påvist at det finnes enorme underjordiske nettverk av sopp, som hjelper trærne med å få tak i næringen de trenger for å overleve. Du kan lese mer om dette i bloggen Under trekrona.
