Askeskuddsjuken tar livet av asketrærne i Norge og i Europa.

- Du kan hjelpe forskerne ved å lete opp friske asketrær, omgitt av sjuke nabotrær. Finner du et slikt, er det større sannsynlighet for at nettopp den asken tåler askeskuddsjuken, forteller Mari Mette Tollefsrud, forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

NIBIO og Norsk genressurssenter samarbeider for å redde asketrærne i Norge og for å bidra til utviklingen av nye asketrær som tåler askeskuddsjuken.

Fortell oss hva du ser

- Det avgjørende for innrapporteringen er at asken er frisk og at den står sammen med flere syke trær i et bestand, forklarer NIBIO-forskeren.

Friske enkelttrær, slik som tuntrær eller asketrær i parker og hager, har kanskje ikke blitt utsatt for smitte ennå. Da kan forskerne heller ikke vite om trærne har gener som gjør dem motstandsdyktige overfor askeskuddsjuken.

Står treet derimot blant andre sjuke asketrær, og åpenbart har vært utsatt for smitte, kan man anta at treet er mer motstandsdyktig mot askeskuddsjuken enn sine artsfrender, forklarer Tollefsrud.

- Friske trær mellom 10 og 15 år er derfor spesielt interessante siden det er en viss sannsynlighet for at de har vært utsatt for askeskuddsyken som små. Har treet i tillegg frø, er det svært interessant, forklarer Tollefsrud.

Forskerne er også interessert i gamle trær, men overvåkingen har vist at store gamle trær kan leve lenge med askeskuddsjuken før de blir sjuke.

Innrapporteringen gjøres via NIBIOs portal for skogskadeovervåkning: www.skogskader.no.

Les hele artikkelen hos NIBIO.

Notisen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Forskere på jakt etter ville blomsterengfrø

Skal forske på hvordan det grønne skiftet vil påvirke natur og vann

Denne lille gnageren kan rasere plener og beitemarker