For å bekjempe klimaendringer er det mest effektivt å restaurere naturlig skog, viser forskere i ny studie. (Foto: djgis, Shutterstock, NTB scanpix)
For å bekjempe klimaendringer er det mest effektivt å restaurere naturlig skog, viser forskere i ny studie. (Foto: djgis, Shutterstock, NTB scanpix)

Forskere vil heller restaurere gammel skog enn å plante ny

Forskere mener at internasjonale planer om å plante skog ikke vil være nok for å nå klimamålene.

Publisert

I fjor la FNs klimapanel (IPCC) frem en rapport som viser at klimagassutslippene må reduseres med 40-50 prosent innen 2030 for å begrense den globale oppvarmingen til under 1,5 graders økning fra førindustriell temperatur.

Forskere skriver nå i en kommentar i tidsskriftet Nature at den enkleste og billigste måten å fange opp karbon på er å satse på naturlig skog. Plantasjer er nemlig mindre effektive til lagring av karbon.

Studien viser at nesten halvparten av de store områdene som skal bidra til å nå klimamålet, vil bli plantasjer av kommersielle trær. Dette vil redusere forventet karbonopptak kraftig, ifølge forskerne.

– Det er en skandale her. For de fleste folk betyr skoggjenoppretting å bringe tilbake naturlige skoger, men flere politiske beslutningstakere kaller enorme monokulturer for skogvern. Enda verre er det at klimafordelene bli borte, sier hovedforskeren bak studien, Simon Lewis ved University College London, i en pressemelding.

Kan nå klimamålet

– Plantasjer er mye dårligere til å fange opp karbon enn det naturlig skog er. For å bekjempe klimaendringer er det mest effektivt å restaurere naturlig skog. Det vil også hjelpe mennesker i fattige områder, bevare biologisk mangfold og støtte FNs bærekraftige utviklingsmål, sier Lewis.

For å greie 1,5 graders-målet kreves hurtige utslippskutt og fjerning av karbon fra atmosfæren. Det internasjonale samfunnet forsøker å gjenopprette 350 millioner hektar skog, et område litt større enn størrelsen på India, innen 2030.

I kommentarartikkelen i Nature skriver forskerne at land som satser på naturlig skog fanger opp 40 ganger mer karbon enn plantasjer og seks ganger mer enn skogslandbruk.

Et betydelig bidrag

Årsaken til at plantasjer er dårlige til å fange opp karbon er at de høstes omtrent hvert tiår, noe som betyr at karbonet som ble lagret i trærne, går tilbake i atmosfæren. Forskerne skriver at for å nå klimamålet på 1,5, bør disse områdene heller blir brukt til å restaurere naturlig skog.

Men naturlige skoger er ikke tilstrekkelig til å møte våre klimamål. Utslippene fra fossilt brensel og avskoging må også stoppe, sier forsker Charlotte Wheeler ved University of Edinburgh, i den samme pressemeldingen.

Klassisk restaureringskonflikt

– Dette er en klassisk restaureringskonflikt, sier seniorforsker Dagmar Hagen i Norsk institutt for naturforskning (NINA), til forskning.no.

Hun forteller at restaurering opprinnelig handlet om bevaring av biologisk mangfold og leveområder for arter. De senere årene har det blitt et stort fokus på at restaurering skal produsere økosystemtjenester, slik som å binde karbon, redusere flomfare eller gi mulighet for friluftsliv.

– Risikoen ved å fokusere på produksjon av enkelte økosystemtjenester er at man glemmer det biologiske mangfoldet. Slik den egentlige og opprinnelige definisjonen av restaurering er, må det være en fokus på bevaring av biodiversitet og naturmangfold for å kunne si at man driver med naturrestaurering, sier Hagen.

Dersom den nye skogen raskt blir hogget ned, vil det ikke være en langsiktig løsning for å stoppe karbonutslipp. Det er fordi det meste av karbonet i de nordlige barskogene ligger lagret i jorda og det tar lang tid å produsere en skog med mye av det. I et plantasjer er mesteparten av karbonet lagret i trærne, så karbonet blir borte når trærne hogges ned.

– Det vi ser i mange deler av verden er at det hogges ekte skog som deretter erstattes med plantasjeskog, enten det er gran eller eukalyptus eller andre arter. Da vil karbonet som var lagret i skogen slippes ut i atmosfæren. Det vil ta kjempelang tid før denne skogen igjen har lagret nok til at det erstatte det som ble ødelagt, sier Hagen.

Må være en langsiktig plan

– Verden har blitt litt opphengt i karbon, så mange glemmer biodiversitet på veien, sier Hagen. For i tillegg til at slike plantasjer ikke gir nok opptak av karbon før de hogges ned, fører de også til tap av biologisk mangfold og leveområder for mange arter.

En hovedutfordring med ekte naturrestaurering, ifølge Hagen, er at det tar lang tid å etablere natur, og den skal bevares i et evighetsperspektiv. Dermed oppstår det en konflikt om arealer. Områder som skal restaureres til velfungerende økosystemer kan ikke brukes til for eksempel moderne skogsdrift eller utbygging av boligområder.

– Å gjøre restaurering for å få tilbake den naturlige skogen er godt så lenge det er en langsiktig plan. Dersom man ikke tenker ensidig på å produsere en enkelt økosystemtjeneste, men har et langsiktig og helhetlig perspektiv, vil man også inkludere andre økosystemtjenester, som skogsmiljø, dyreliv, planteliv, muligheter for jakt og friluftsliv, sier Hagen.

Referanse:

Simon L. Lewis m.fl: Restoring natural forests is the best way to remove atmospheric carbon, Nature, april 2019