Med utgangspunkt i utdaterte opplysninger og med stor optimisme, har et forskerteam lett etter moser i åkerlandskap på Østlandet og i kalkrike fjell i Tromsø de to siste årene.

Resultatet er seks nye arter for Norge og en for vitenskapen.

- DNA-strekkoding av mosene samlet i Alvdal og Kongsberg viste at en tvebladmose vi hadde funnet, sannsynligvis var en ny art for vitenskapen. Vi har tidligere mistenkt at dette kan være noe nytt, men har vært usikre, sier førsteamanuensis Kristian Hassel ved Seksjon for naturhistorie, NTNU Vitenskapsmuseet.

Bakgrunnen for jakten på moseartene var at dagens kunnskap om moser i kulturmark og kalkrike fjell har store mangler, eller er basert på omkring 100 år gamle opplysninger.

– Derfor var det viktig for oss å lete i disse områdene, sier Hassel, og legger til at det for kulturmark er spesielt i Sør-Norge det mangler kunnskap, og da spesielt innen artsgruppene vrangmoser (Bryum), gaffelmoser (Riccia) og begermosefamilien (Pottiaceae).

- For kalkrike fjell er det i første rekke områder i Troms og Finnmark hvor vi har dårlig kunnskap, og artsgrupper vi vet lite om er flikmoser (Lophozia), tvebladmoser (Scapania) og vrangmoser, forteller Hassel.

Moser har viktig økologisk funksjon

Det finnes om lag 20 000 mosearter i verden, og artene har en viktig økologisk funksjon: De tar opp vann og næringsstoffer gjennom overflaten, og holder så godt på vannet at de kalles landjordas svamper.

For eksempel består myrene i Norge av torvmoser, som holder på vannet og hindrer flom når det er mye nedbør.

Mosene er også den viktigste plantegruppen i mange arktiske og alpine områder. Det er fordi mosene har større artsmangfold og biomasse enn karplanter i de arktiske og spesielt høyarktiske områdene.

I tillegg er mosemattene i Arktis viktige for å holde på permafrosten - de isolerer tundraen slik at sommervarmen ikke trenger så dyp ned. I arktisk alpine områder finner vi også de to eneste pattedyrene som spiser moser, svalbardrein og lemen.

Moser har også en annen spennende egenskap: De kan gjenopplives etter å ha vært tørka ut i flere titalls år eller nedfrosset i hundrevis av år

Utdødd hos naboene

Et annet gledelig funn forskerteamet gjorde, var å finne pyramidemose (Pyramidula tetragona) i Osloområdet, blant annet ved Tyrifjorden. Denne arten er utdødd i Sverige og Finland og dukket opp som en ny art for Norge på fire steder i løpet av dette prosjektet.

– Dette var en av artene vi hadde håpet å finne, sier Hassel. - Og fra å ha ingen, til å finne den på fire nye lokaliteter er stort! Arten forekommer svært uregelmessig, og vi tror at den kan ligge under jorda og dukke opp når forholdene er gunstige.

Pyramidemose er sjelden i hele Europa og står på Bern-listen, som er en avtale skrevet under av 45 land med formål å verne om europeiske ville dyr og planter og deres leveområder.

Lever på reinsdyrmøkk

I fjellregionen i indre Troms fant forskerteamet en av de mest spesielle moseartene vi har, nemlig blindlemenmose (Tetraplodon paradoxus). Den lever på reinsdyrmøkk – og er en svært sjelden gjest i norsk flora, selv om det er mye reinsdyr i den norske fjellheimen.

Blindlemenmose var kun funnet to ganger på et eneste fjell i Nordreisa siden 1950. Helt til nå.

– Vi fant mye av den i et svært lite område i Kåfjord. Blindlemenmosens sjeldenhet er et lite mysterium, reinsdyrmøkk er det nok av i den norske fjellheimen, så det må være noe annet som hindrer den i å vokse, forteller Hassel.

Muligens kan det ha sammenheng med de lukkede kapslene, som må ødelegges for at sporene skal kunne spre seg. Hvordan dette skjer, er ukjent, men en mulighet er at sporehusene blir spist av rein og at sporene på den måten blir plassert i det gunstige vekstmediet.

Arten er knapt funnet i Skandinavia før og har kategori kritisk truet på den norske rødlista. Den er ellers bare funnet spredd i arktiske områder, inklusiv Svalbard.

Dukket opp etter 120 år

Forskerne fant igjen tanntustemose og kalkbegermose på øyene i Oslofjorden. Tanntustemosen (Tortula lanceola) er en av våre aller sjeldneste moser og står oppført på den norske rødlista som sterkt truet.

Den har  ikke vært observert i Norge på 120 år. Derfor var det stor glede da den ble funnet på flere steder på Rambergøya i Oslofjorden i fjor. I tillegg ble den funnet på noen få steder på Hovedøya.

- Tanntustemosen hører hjemme blant våre minste bladmoser og vokser på varm, lysåpen og noe erodert kalkrik jord. Den er ettårig og sprer normalt sporene om våren for så å visne bort på forsommeren, forteller Hassel. 

Ny kunnskap

Gjennom prosjektet er det samlet inn 1700 moseprøver, og omtrent 200 arter har blitt DNA-strekkodet. Prosjektet har gitt økt kunnskap om moser i Norge generelt, og da spesielt om dårlig kjente artsgrupper.

I dag er Norge er et middels godt kartlagt land når det gjelder moser.

Interessen for moser er økende. Som en bonus fra prosjektet er nå Moseklubben etablert – en forening med entusiastiske medlemmer fra hele landet.  Mer kunnskap om mosefloraen vil fortsette å komme gjennom kartleggingsprosjekter på Vestlandet) og seminar på Sørlandet, i regi av Artdatabanken.