"Amanduspære er en gammel pæresort som tidligere ble en del dyrket på Sørlandet, og som nå finnes bevart i en sortssamling ved Lund bygdemuseum og kulturbank på Moi i Rogaland. (Foto: Åsmund Asdal)"
Jakter på gamle plantesorter
Genressurssenteret ønsker hjelp fra publikum til å finne sorter og gamle typer av kulturplantene våre. Kanskje du dyrker en etterlyst plante i hagen din?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Genressurssenteret hadde høsten 2007 en liste med ca. 100 sorter av eple, pære, plomme og kirsebær som de ønsket opplysninger om.
- Etter gode tips fra publikum blir mange av sortene som var savnet nå podet og satt inn i sortssamlingene våre, sier Åsmund Asdal ved Genressurssenteret .
Listen over etterlyste sorter rommer nå til sammen 53 sortsnavn.
- Hvis du har kjennskap til trær av disse sortene er Genressurssenteret svært interessert i opplysninger, sier Asdal.
"Georg Christian Sibbern som i 1861 hadde vært statsminister i den norske interimsregjeringen i Stockholm, tok med seg noen frø av en stangbønne fra Verdensutstillingen i Paris i 1869. Bønnetypen ble siden dyrket på Sibberns eiendom på Værne Kloster i Rygge, og der fikk den etter hvert navnet Klosterbønne. (Foto: Åsmund Asdal)"
Korn og grønnsaker
De viktigste grønnsakene i Norge har fra gammelt av vært kålrot, nepe og kål, og mange gamle sorter er bevart i den nordiske genbanken. Av gamle sorter av erter og bønner er imidlertid ganske få bevart.
Mange gårder og grender hadde sine egne typer av belgvekster, og fordi erter og bønner er lette å frødyrke har vi et håp om at gamle sorter av slike fortsatt kan finnes.
- Om vi også kunne få tak i gamle kornsorter hadde det vært fantastisk, sier Åsmund Asdal.
Ringerikserta er et eksempel på en gammel ertetype som ikke ble borte fordi noen få levende frø ble funnet og oppformert, og nå er denne erta en høyt skattet delikatesse og merkevare.
Prydplanter
De siste årene er gamle sorter av stauder og roser kartlagt og samlet inn. Denne aksjonen pågår fortsatt, og Genressurssenteret etterlyser nå spesielt gamle typer av påske- og pinseliljer, peoner og georginer som man vet er eldre enn 1940.
- Sammen med plantene ønsker vi å få så mange opplysninger om plantene som mulig; hvor kommer de fra og hvem dyrket dem, sier Asdal.
Spesielle historier knyttet til plantene er også verdifulle.
"Løytnantshjerte er en gammel og tradisjonsrik staude som kom til Europa fra Kina midt på 1800-tallet. Det viste seg fort at planten tålte norsk klima godt og den er derfor blant de gamle staudene som har overlevd i gamle hager i tiår etter tiår. (Foto: Åsmund Asdal)"
Roser
Gjennom flere år er også gamle roser kartlagt og samlet inn, blant annet i regi av Norsk roseforening.
Annonse
Nå ønskes spesielt opplysninger om roser fra før 1950 fra Østlandsområdet og fra Trøndelag og Nordland.
Bruk av gamle planter
Genressurssenteret har etablert “Plantearven” som en overskrift over mangfoldet av sorter og typer av nytteplanter som vi har arvet fra tidligere generasjoner av bønder, gartnere og hageeiere. Plantearven har egen nettside og er et registrert varemerke for de gamle plantene.
Planen er at alle gamle planter som er bevart skal være tilgjengelig for bruk. Foreløpig kan det skaffes trær av gamle fruktsorter og endel gamle stauder. Les mer om dette på Plantearvens nettsider via lenken nedenfor.
I andre land sørger privatpersoner og foreninger av typen “Seed Savers” for at gamle plantesorter brukes og bevares.
Genressurssenteret arbeider for å få etablert slike planteklubber også i Norge.
