Bakken rister når 1000 rein traver forbi i reingjerdet på Sennalandet utenfor Alta. Pedagogisk leder ved Kaisguru barnehage, Christina Pedersen, har akkurat vært inne i gjerdet med ni femåringer og sett reineierne fange rein med lasso.

Nå ligger en av reinene på bakken foran dem. Død. Reineier Per Johnny Skum snitter oksereinen i halsen. Blodet farger snøen rød.

Undring og læring

– Vi skal lage blodpannekaker. Hvem kan hjelpe med å røre i blodet slik at det ikke klumper seg?

Førsteamanuensis Tove Aagnes Utsi fra Institutt for arktisk og marin biologi ved UiT – Norges arktiske universitet, rekker knapt å fullføre setningen før ivrige hender peker til værs.

Hun deltar i forskningsprosjektet «Mat fra naturen i barnehagen», et samarbeid mellom en barnehage i Alta og UiT i Alta. Der ser de blant annet nærmere på høstingsaktiviteter, bearbeiding, matlaging og smaking på mat sanket i naturen i løpet høsten, vinteren og våren.

Får tilbudet

– Se på den flotte rødfargen!

Fem år gamle Isak Benjamin Gundersen ser ned i plastbaljen hvor små hender ivrig rører rundt og rundt med bjørkekvister.

– Dere må røre litt fortere, sier reineier Per Johnny Skum. Han overtar en bjørkekvist i noen sekunder for å vise tempoet ungene må holde så ikke blodet skal klumpe seg. Ungene bytter på å røre, men noen blir stående noen meter unna og betrakte det hele sammen med en voksen.

– Ungene får selv sette grenser for hva de vil delta aktivt i. Vi tvinger ingen til å ta på reinen eller spise blodpannekakene, men de skal få tilbudet, sier Christina Pedersen.

Kunst

For å få en enda tettere kobling mellom barnehagen, lokalkultur, mat og naturfag, tok Pedersen faget «Arktisk natur som læringsarena» som en del av barnehagelærerutdanningen ved UiT.

– Jeg ønsket en faglig ballast og en pedagogisk plattform for å bli flinkere til å bruke naturen som læringsarena. Ungene elsker å være ute, og med så flotte friluftsområder som vi har rundt barnehagen, ligger alt til rette for mye utetid og god læring, sier Pedersen.

I sitt første år i barnehagen har det blitt sanking av bær og bruk av naturen som inspirasjon til kunst og håndverk. I år er planen å få satt opp et lite drivhus for å dyrke krydderplanter, samt få på plass et gulrot- og potetland.

– Ja, også en tur til reingjerdet. Reinen er en fantastisk ressurs – ikke bare til mat, klær og brukskunst – men også til undervisning om mat og biologi, sier hun.

Bæsj i rumpa

– Se på de store øynene. Også så små tenner. Og se, han har bæsj i rumpa!

Bæsjen i rumpa sprer latter og nysgjerrige øyne kommer enda nærmere. Tove Aagnes Utsi åpner buken på reinen, løfter ut lunger, mage og tarmer. Hun tar tak rundt luftrøret, setter det til munnen og blåser opp lungene til to kjempestore, røde ballonger. Hjertet blir delt opp, ungene kommer enda nærmere og får se inni de fire kamrene.

– Ligner det på et hjerte? Hjertet du har, ser nesten helt likens ut, sier Utsi og forteller om blodets rundtur i kroppen.

– Og vi mennesker har jo bare en mage, men hvor mange mager tror dere reinen har?

Svaret kommer kjapt: Fire!

Magene blir åpnet opp en etter en, og når den siste magen blir åpnet, kommer reaksjonen umiddelbart:

– Æsj, det lukter bæsj!

Kjennskap til tradisjon

Mens de fleste barnehageungene er opptatt med mager og hjerte, innhold og lukter, går et par gutter bort til reingjerdet og ser på mens reineierne skiller flokken og slakter flere dyr. Familien til reineier Skum har satt opp en lavvo utenfor reingjerdet og inviterer barnehagebarna inn i varmen. 

Familien på fem er glade for besøk. At egne unger får flere lekekamerater i noen timer den uken de bor ved reingjerdet, er en bonus, men det viktigste er at gjestene får kjennskap til livet og tradisjonene ved reinflokken.

– Det er veldig viktig at ungene lærer om reindrift og får sett det med egne øyne. Jeg tror at det kan hjelpe dem til å forstå mer, at det er med å ta bort noen fordommer, sier Eli Ristin Skum.

Mørk smaksprøve

Straks matboksene er tomme freser det av blodpannekaker i steikepanna. Røren var klar på forhånd og manglet bare blod. Nå klarer ikke Tove Aagnes Utsi å steike fort nok. Mange av ungene har smakt det før, og selv med tom matboks og full mage, forsvinner de mørke smaksprøvene fort.

Det samme gjør timene ved gjerdet. Nesten fire timer etter at ungene møtte reinflokken, har de ikke lyst til å dra tilbake til barnehagen.

Kreativitet

– Vi ser at fantasi og kreativitet stimuleres av de mulighetene naturen gir. Den arktiske naturen er en fantastisk læringsarena, sier pedagogisk leder Christina Pedersen.

Hun tror at dagen ved reingjerdet har gjort at ungene nå skjønner at kjøttet kommer fra dyrene, ikke butikken. Men når Leo Johnskareng skal oppsummere dagen i bussen på vei hjem, er han ikke helt enig.

– Kjøttet kommer fra pappa, sier han og føyer til:

– Han er jeger.