– Her ser vi krillbestanden på cirka 100 meters dyp. Det er stor tetthet, og jeg har ikke sett noen endring i krillbestanden i de 30 årene jeg har fulgt dette.

Professor Stein Kaartvedt ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo peker på bildene fra et undervannskamera om bord på forskningsfartøyet «Trygve Braarud».

Sammen med kollega Ketil Hylland har han celebert besøk med seg på dagens forskningstokt. Kronprins Haakon har bedt om få bli med de to professorene i marinbiologi for å få en oppdatering på hvordan det egentlig står til med fiskene og livet i Oslofjorden.

Han har sett deres utspill i media om at torsken er på vei tilbake og vil høre mer om undersøkelsene og overvåkningen de gjør av fjorden.

Har overvåket siden 2011

– Det er viktig å huske på at det er stor forskjell på å friskmelde fjorden og å si at den ikke er død, understreker Hylland.

Siden 2011 har han overvåket fiskelivet i Indre Oslofjord på oppdrag for Fagrådet for Indre Oslofjord.

Fire ganger i året trekkes en trål på 100 meters dyp ved øygruppen Steilene utenfor Nesodden. Forskerne gjør jobben om bord på «Trygve Braarud» sammen med mannskapet og skipper Sindre Holm. Denne gangen er kronprinsen med på trekket.

På ekkoloddet ser forskerne en stor stim med sei. Den vil de helst unngå. De ønsker ikke å tråle for mye. Det kan belaste fiskepopulasjonene.

– Målet med å tråle på denne måten er å få en grov oversikt over hvilke arter vi har i fjorden og kunne følge utviklingen. I tillegg brukes deler av fangsten til andre forskningsprosjekter, forklarer Hylland.

Hylland beskriver store endringer i fiskesamfunnet de siste ti årene. De ser en markert nedgang av flere arter bunnlevende fisk, men samtidig en stor økning av hvitting.

I tillegg er torsken tilbake igjen. For seks til sju år siden var trålene tomme for torsk. På dagens trekk teller de tjue.

– 20 torsk, 34 øyepål, 20 sypike, 5 sølvtorsk og 17 gapeflyndre.

Kronprinsen har penn og papir i hånden. Han har fått oppgaven å bistå med opptelling og notering av fisken. Trålen har levert en representativ fangst under dagens tokt.

Hylland peker på en plettfri utgave med god størrelse.

– Dette ser ut som en toåring. Det kan være fordi torsken gyter her i fjorden og ikke bare svømmer inn, sier Hylland.

Mange gode tiltak er gjennomført

Men forskerne er usikre på om torsken de får i trålen, er fjordens stedegen bestand. Få ytre parasitter på torsken de har fått i trål de siste årene, har fått Hylland til å lure på om det de får, er torsk som har vandret inn i fjorden.

– Dette er vi usikre på. Men vi ser at vi får mer torsk nå enn for noen år tilbake. Vi registrerer en positiv trend.

Fangsten som forskerne får inn, deles også med andre forskningsinstitusjoner. Fisken undersøkes for kjemiske stoffer og effekter av miljøgifter.

Forskerne ser blant annet etter såkalte biomarkører som gir en pekepinn på om fisken er utsatt for ulike stoffer. I tillegg gir trålingen et verdifullt bilde av hva som faktisk rører seg nede i fjorddypet.

Kronprinsen peprer de to forskerne med spørsmål om tiltak og muligheter for å forbedre fjorden.

– Hva tror dere er de viktigste tiltakene for å bedre forholdene?

– Det at fiske er blitt forbudt i Indre Oslofjord er veldig viktig for torsken, understreker Hylland.

I tillegg peker Kaartvedt og Hylland på at rensing av avløpsvann har blitt bedre. Avrenning fra nitrogen og kunstgjødsel, samt problemer knyttet til kloakkrensing, er redusert.

– Det vi derimot ser, er at vi kunne trengt flere grøntområder og parker i bybildet. De ville kunne fungert som naturlige svamper. Med økt nedbør ser vi rett og slett at avløpsrørene ikke har kapasitet til å ta unna alt, og vi kan få direkte avrenning i fjorden, sier Hylland.

Fjorden lever under gitte betingelser

Det som også kommer til å være viktig fremover, er naturlig nok klimaendringene og økning av temperaturen i vannet.

I indre deler av Oslofjorden, Bunnefjorden, er det også problemer med lite oksygen i bunnvannet.

Det henger sammen med en undersjøisk terskel ved innløpet til fjordbassenget. Fjorden er avhengig av kalde vintre og mye nordavind for at nytt vann skal fortrenge det oksygenfrie vannet.

– Vi ser at det testes ut en pumpeløsning ved Nordre Follo renseanlegg der ferskvannet som kommer fra renseanlegget, pumpes ned til bunnen. Det kan gi bedre utskiftning av vannet, noe som kan virke positivt, sier Kaartvedt.

Han understreker likevel at Oslofjorden lever under gitte betingelser.

– Kronprinsen spør oss om vi er fornøyde med tilstanden i fjorden nå og hva som er bra nok. Det er et godt spørsmål, sier Kaartvedt.

Hylland legger til at de gjerne skulle ønske seg så gode bestander at det igjen er mulig å drive fiske i fjorden. Likevel vil ikke de to forskerne svartmale situasjonen.

– Veldig mye har blitt bedre i Oslofjorden. Klarer vi å fortsette med de riktige tiltakene, kan det også bli enda bedre.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER