Dyreplankton eller småkreps som forskerne gjerne kaller dem, er følsomme for ulike typer påvirkninger av miljøet. Samtidig kjenner forskerne nokså godt til hva som skal til for at de trives.
Det gjør dem til ypperlige indikatorer for vannkvalitet. Ferskvannsøkologene kaller dette for en økologisk tilstand.
– Vi kan gå ut og ta en vannprøve og måle surhetsgraden og mengden næringsstoffer i vannet her og nå. Men vi kan ikke være sikker på at kvaliteten på vannet var den samme dagen før. Finner vi derimot en art dyreplankton som har spesielle krav til vannkvalitet, så vet vi mye om forholdene i vannet i tiden før vi tok prøven.
Det forklarer forsker Thomas Jensen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Nytt verktøy
Sammen med kolleger har han i en årrekke jobbet med overvåking av vassdrag. De har nå utviklet et nytt tilskudd til verktøykassa for vurdering av vannkvalitet: En indeks som er basert på nettopp småkreps.
Datagrunnlaget for indeksen omfatter blant annet data fra Miljødirektoratets overvåkingsprogram, ØKOFERSK, samt en rekke andre undersøkelser.
Indeksen for småkrep er utviklet med økonomisk støtte fra Miljødirektoratet og NINA.
Til overvåking av vassdrag
Noen arter trives i næringsfattige forhold. De er følsomme for tilførsel av næringsstoffer. Andre arter trives i næringsrikt vann. De tåler bedre økt tilføring av næringsstoffer.
Den nye indeksen forskerne har laget, er basert på sammensetningen av arter som er følsomme og tolerante for næringsstoffet fosfor. Det er regnet som det viktigste næringsstoffet i ferskvann.
– Verktøyet kan brukes av alle som driver med overvåking av vassdrag. Det kan si noe om hvor påvirket innsjøer og små dammer er av avrenning av næringsstoffer fra landbruk, skogbruk, tettbygde strøk, anleggsvirksomhet, vei og så videre, sier Jensen.
Gelékreps (Holopedium gibberum) tegnet av den norske zoologen G. O. Sars opprinnelige tegninger. Gelékreps er regnet som følsom for tilførsel av næringsstoffer.
Gir oss mer kunnskap om tilstanden i vannkanten
Mengden av næringsstoffer er en av flere ting forskerne vurderer for å kunne si noe om den økologiske tilstanden i vann.
Økologisk tilstand forteller om hvordan det står til med naturen. Et av målene i vannforskriften og EUs vanndirektiv er at vannet i elver og innsjøer skal ha god økologisk tilstand.
Småkreps har lenge blitt brukt for å vurdere graden av forsuring av innsjøer i Norge. I noen andre land har imidlertid småkreps også blitt brukt for å vurdere om vannet er rikt eller fattig på næringsstoffer.
I Norge er det for vurdering av innhold av næringsstoffer i hovedsak brukt artsgrupper. Det har for eksempel vært planteplankton. De sier mest om hvor næringsrikt vannet ute i innsjøens åpne vannmasser er.
Småkrepsarter er derfor et godt supplement for å si mer om påvirkningen nært land. Størsteparten av dem lever i strandsonen
Annonse
– Den nye indeksen er en videreutvikling fra å bruke dyreplankton til å vurdere forsuring. Det gjør at vi kan utnytte kompetansen på dyreplankton enda bedre, sier Jensen.
I tillegg til å være følsomme for ulike påvirkninger, er småkrepsene også vidt utbredt. De kan dermed samles inn med enkelt utstyr til en lav kostnad. De er derfor et velegnet verktøy for vurdering av vannkvalitet.
Gelékreps (Holopedium gibberum) i prøveglass.(Foto: Knut Andreas E. Bækkelie / NINA)
Synliggjør konsekvenser av utbygging
Det siste året har NRK og andre medier hatt saker som handler om naturinngrep og arealendringer i Norg (nrk.no). Det viser seg at myndighetene mangler oversikt over både omfang og konsekvenser av disse arealendringene.
For hva skjer med den økologiske tilstanden i vannet som en følge av økt erosjon og avrenning når vi fortetter i sentrale strøk, bygger nye veier, hugger et skogområde eller bygger ut nettverk av vindmølleparker med tilhørende nettverk av grusveier?
– Ved å ta en prøve av dyreplankton i innsjøer eller dammer kan vi også se hvilke konsekvenser utbyggingsprosjekter og annen menneskelig aktivitet har for økologisk tilstand og dermed koble arealbruk til vannkvalitet, sier Jensen.
Dyreplankton kalles gjerne også småkreps eller små krepsdyr. De omfatter vannlopper (cirka 80 arter) og hoppekreps (cirka 50 arter). De lever i strandsonen. En mindre del av småkrepsene lever i de frie vannmassene. Småkrepsene lever i stor grad av planteplankton og bakterier, og er samtidig viktig fiskemat.
