Lindebladveps. (Foto: Erling Fløistad)
Lindebladveps. (Foto: Erling Fløistad)

Bakgrunn: KORT OM HAGEKRYP: Beskytt trærne mot bladspisende veps

Bladverket til lindetrær og eik kan til slutt ligne brune, tørre kniplinger når larvene til den bladspisende lindebladvepsen har vært på ferde.

Published

Lindebladveps

Latinsk navn: Caliroa annulipes

Insektgruppe: Familie bladveps (Tenthridinidae) underorden planteveps (Symphyta)

Utseende/Kjennetegn: Voksne lindebladveps er knapt 1 cm lang, tettbygd kropp, kompakt og helt svart. Beina er også svarte med noen lyse felt. Vingene holdes flatt over bakkroppen, er mørke, gjennomsiktige og skinnende og spiller i flere farger når sola skinner på dem. Antennene er ganske lange, litt tykke og rette.

Larvene blir litt over 1 cm. Kroppsformen er som en svært langstrakt pære, der det svarte eller brune, skinnende hodet sitter i den tykkeste enden. Unge larver er egentlig gjennomsiktige, men tarmen med den grønne bladmassen de har spist syns tvers igjennom huden slik at de ser grønne ut. Eldre larver blir gulgrønne bak og gulbrune foran. Hele kroppen blir dekket med et gulaktig slim som er skinnende og gjennomsiktig. Larven kan faktisk ligne en liten, grønngul snegle.

Økologisk rolle: Plantespiser

Betydning for hagen: Skadedyr

Hvor finner du den: Hele Sør-Norge og et stykke opp i Nordland

Symptomer og skader på planter: Larvene spiser underhuden på blader slik at brune nerver og overhud står igjen. Sterkt angrepne blad tørker helt og ruller seg nedover og innover, men blir hengende på treet. Ved store angrep kan bladverket bli fullstendig oppspist slik at trærne står helt brune på ettersommeren.

(Kilde: Nina Svae Johansen, forsker i entomologi, Bioforsk Plantehelse)

 

Lindebladvepsen tilhører plantevepsene – en veps som bare angriper planter og ikke stikker oss mennesker.

De viktigste vertsplantene og formeringsstedene til lindebladvepsen er lind og eik, men arten kan også angripe blant annet bøk, pil, vier, poppel og bjørk.

Plantevepsen er vanlig i Midt- og Sør-Europa, der de kan gjøre stor skade på lind og eik i herjingsår. Vepsen finnes også i hele Sør-Norge og et stykke opp i Nordland, men slike store skadeår som det som forekommer sør i Europa er sjeldnere i Norge – antakelig både fordi vi har et kjøligere klima og fordi vi har mindre bestander av lindetrær og eik.

Men noen somre gjør lindebladvepsen likevel stor skade på gatetrær, småtrær og nyetablerte trær også her hos oss.

Verst på ettersommeren

Lindebladvepsen trives spesielt godt i tørre og varme somre. De voksne bladvepsene gjør ingen skade, men det er verre med larvene. De spiser underhuden på bladet og pallisadevevet mellom bladnervene, slik at bare et tynt lag overhud blir stående igjen.

Etter hvert tørker overhuden på bladet inn og blir brun. Når bare brune nerver og overhud står igjen, ser bladene nesten ut som brune kniplinger. Sterkt angrepne blad tørker helt og ruller seg nedover og innover, men blir hengende på treet.

[gallery:1]

 

Plantevepsen rekker å utvikle to generasjoner i løpet av sommeren her i landet, i alle fall i sør.

De voksne bladvepsene av første generasjon svermer over en periode på to til fire uker om våren eller tidlig på forsommeren. Da kan de tette, svarte lindebladvepsene sees flygende i trekrona og i aktivitet på bladverket der de er opptatt med å legge egg.

Annen generasjon voksne lindebladveps svermer i juli/august og larvene eter utover seinsommeren. Det er denne generasjonen som gjør størst skade.

– Angrepet av første generasjon larver på forsommeren er som regel lavt og kan lett overses, fordi treet i denne perioden er midt i skuddutviklingen og bladene vokser raskt. Treet kan i denne perioden fint kompensere for skaden larvene gjør.

– Larvene i den andre generasjonen som opptrer på ettersommeren, opptrer som oftest i mye større mengder, og ødelegger en langt større andel av bladverket, sier insektforsker Nina Svae Johansen ved Bioforsk Plantehelse.

Hun påpeker at trærne på denne tiden har avsluttet veksten og ikke kan kompensere for tapte blader på samme måte som på forsommeren.

– Derfor blir skaden mye tydeligere og alvorlig på denne tiden.

Veksten stagnerer

Selv om bladverket blir skjemmet, har mindre angrep ingen betydning for trærnes vekst.

Men ved store angrep kan bladverket bli fullstendig oppspist slik at trærne står helt brune på ettersommeren. Da kan så mye av bladverket bli ødelagt at veksten stagnerer hos planter i potter, unge trær, nyplantede trær og trær med liten tilvekst.

Det er mulig at massiv bladskade også kan føre til at trærne blir stimulert til å skyte på nytt sent på sommeren, og derfor kan få problemer med vinterherdingen. Imidlertid ser det ut til at robuste trær som mister det meste av bladmassen, klarer vinteren bra.

Lindebladvepsen angriper ofte unge trær. (Foto: Erling Fløistad)
Lindebladvepsen angriper ofte unge trær. (Foto: Erling Fløistad)

– Unge og nyplantede trær er mest utsatt for skade. Forsøk har også vist at gatetrær som har lite jordvolum blir sterkere angrepet enn trær som har bedre vekstvilkår, sier Svae Johansen

Store og godt etablert trær blir sjelden alvorlig skadet fordi trærne har såpass stor krone at bare en liten del av bladverket blir ødelagt. Skade på slike trær er som regel kun estetisk.

– Sett inn tiltak tidlig

Tiltak bør settes inn mot den første generasjonen lindebladveps som opptrer om våren. Da er bladverket oversiktlig og angrepet lavest, og dermed blir bekjempelsen lettest.

– Klarer du å redusere mengden bladveps om våren, vil du forebygge store angrep senere på sommeren. Men fullstendig bekjempelse er vanskelig, det handler om å redusere angrepet slik at det ikke blir for stort, sier insektforskeren.

Hun sier det er viktig å følge med på lind og eik fra løvspretten, og se om du klarer å oppdage de tette, svarte lindebladvepsene når de svermer og legger egg i trærne. Følg også med i juli–august når andre generasjon svermer.

Hva kan gjøres?

– Se etter egglommer og larver. Eggene ligger enkeltvis i lommer i bladvevet på undersiden. Disse lommene kan sees som små uregelmessig runde og flate forhøyninger på bladplata, der et avlangt egg av og til kan skimtes igjennom. Larvene oppholder seg også på undersiden av bladet.

– Fjern angrepne blad og ødelegg dem for å redusere oppformeringen og skade av andre generasjon. Trærne kan også ristes over en presenning eller lignende, slik at larvene faller ned, eller de kan spyles av med vann. Larvene må samles opp og drepes, sier Svae Johansen.

Skade etter lindebladveps - bare bladnervene står igjen. (Foto: Erling Fløistad)
Skade etter lindebladveps - bare bladnervene står igjen. (Foto: Erling Fløistad)

Dersom det har vært sterke angrep i nærheten året før, kan krona på sårbare småtrær dekkes med fiberduk i den perioden de voksne lindebladvepsene svermer.

Det vil hindre at de legger egg på bladene. Fiberduken må legges på tidsnok, og må slutte tett inn til stammen slik at bladvepsen ikke sniker seg under den.

Hvis du har du hatt angrep på egne trær året før må du regne med at det ligger pupper i bakken under trekrona. Dekking med fiberduk på bakken under trekronas rekkevidde og litt til, kan hindre de voksne lindebladvepsene som klekker fra puppene i å fly opp i treet.

Hvis dette skal fungere, må agrylduken ligge tett ned til bakken i kantene. Vær oppmerksom på at lindebladveps kan fly inn fra andre områder med trær som har hatt angrep.

En limring rundt stammen under de nederste greinene vil fange de larvene som kryper ned fra stammen for å forpuppe seg i jorda. Limringen må skiftes når limet tørker eller det er fullt av larver.

Kjemisk behandling med et hobbypreparat med virkning mot bladveps er mulig, men anbefales bare på sterkt utsatte, nyplantede og små trær som ikke kan reddes på annen måte.

– For å få god effekt bør trærne bør behandles med mens larvene er små. Kjemisk bekjempelse på store og godt etablerte trær er ikke nødvendig, og er heller ikke tilrådelig på grunn av den store mengden plantevernmidler som må til for å dekke alle bladene i trekrona, opplyser insektforskeren.