Denne uken ble en ny oversikt over alle de norske maurartene sluppet av Norsk Institutt for skog og landskap under tittelen: Revidert liste over norske maur.

Oversikten er laget av Torstein Kvamme ved Skog og landskap og Åse Wetås fra Universitetet i Oslo.

Lista inneholder de gjeldene vitenskapelige navnene for alle artene. Mange hundre ugyldige vitenskapelige navn er også inkludert i lista. Dette er navn som maurartene har vært kalt opp gjennom historien, fra Carl von Linnés arbeid fra 1758 til i dag.

De to ferskeste

De to siste artene som er lagt til lista er forslått å hete på norsk Tørrmarkeitermaur (Myrmica specioides) og Brunlig sauemaur (Formica cunicularia).

Begge artene antas å være sjeldne i Norge. Begge artene lager underjordiske kolonier. Brunlig sauemaur holdes også som slaver eller “sauer” av andre maurarter.

Antallet kjente maur var 53 arter. Siden en art er strøket som egen art og disse to artene er lagt til så ender vi på 54 arter.

Hvis vi sammenligner med at antallet arter som er kjent fra Sverige er rundt 80, er det rimelig å tro at det reelle artsantallet i Norge minst er omkring 70.

Maur blir norske

I tillegg inneholder arbeidet en første gjennomgang av eldre og dialektale navn og nevninger på maur, som er forsøkt tolket inn i en naturvitenskapelig sammenheng.

Bare to av artene har offisielle norske navn. Det er Gjestemaur (Formicoxenus nitidulus) og Faraomaur (Monomorium pharaonis).

Den siste er en innført art som lever i hus. For alle de andre artene er det foreslått nye norske navn.