I går kom nyheten om at det funnet en ny humleart i Norge. Det er en sjelden hendelse, ikke minst fordi de pollinerende insektene opplever en tøff hverdag.

I dag offentliggjøres en rapport om hvordan vi mennesker påvirker det som skjer mellom insekter og planter – et samspill som vi er så uendelig avhengige av.

Pollineringsprosessen er det som skjer når bier og andre innsekter overfører pollenkorn mellom blomster for at de skal bli befruktet og danne frø.

Det har vært en nedgang i artsrikdom og tetthet av insekter som pollinerer i Norge. Nedgangen har gått fort, og det er lite sannsynlig at plantene har hatt tid til å tilpasse seg den nye situasjonen.

Tap av naturlig tilholdssted, klimaforandringer, plantevernmidler, fremmede arter og andre miljøendringer truer artsrikdommen av både pollinerende insekter, og plantene de henter føde fra.

Sitasjonen betegnes som alvorlig, spesielt ettersom pollinerende insekter er livsviktige for oss mennesker.

Hvor mye er pollineringen verdt?

Pollinering kan kalles en økosystemtjeneste, det vil si en tjeneste som naturen forsyner oss med.

Økosystemtjenester har stor betydning for landbruket på verdensbasis, og den økonomiske verdien av pollinering anslås til å være 153 milliarder euro årlig. Dette utgjør nærmere ti prosent av den totale verdien av global jordbruksproduksjon.

Om lag 70 prosent av jordbruksvekstene som blir brukt direkte som menneskeføde, er avhengig av pollinering fra i all hovedsak insekter.

• Les mer: Bekymra for humlene

Selv om betydningen av pollinering for økosystemers funksjon er åpenbar også i Norge, tar Ørjan Totland, pollineringsøkologiekspert og professor ved Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB), forbehold: for forskerne mangler kunnskap.

- Med unntak av honningbiens betydning for fruktproduksjon i landbruket, finnes det svært begrenset kunnskap om pollineringsbidraget fra andre insekter. Inntil videre er vår innsikt basert på antagelser som i liten grad er kvalitetssikret, sier Totland.

Han er redaktør for rapporten Kunnskapsstatus for insektpollinering i Norge – betydningen av det komplekse samspillet mellom planter og insekter, som nylig ble publisert.

Rapporten gir for første gang en samlet beskrivelse av kunnskapsstatusen, den avdekker kunnskapshull og gir forslag til tiltak for å bedre kunnskapsgrunnlaget innenfor pollineringsøkologi i Norge.

Sårbare for klimaendringer

Klimaendringer har størst effekt på antallet insekter i ytterkanten av en arts utbredelsesområde. Slike bestander er derfor spesielt sårbare for klimaendringer.

Mange av de pollinerende insektene er solelskende, men det er mulig at effekten av et varmere klima blir opphevet av at det blir mer skyer og nedbør.

- Ettersom kunnskapen om klimaendringenes effekter på samspillet mellom planter og pollinatorer er begrenset, vet vi lite om dette, sier Totland.

Ingen bie, ingen bær

I Norden er det spesielt kvaliteten eller mengden av frukt, bær, oljevekster og frøproduksjon av kløver og andre arter i erteblomstfamilien som kan bli nedgang dersom det blir færre pollinerende insekter.

I tillegg er pollinering viktig for bestøvning av ville planter som molte, blåbær, tyttebær, bringebær og markjordbær.

Trolig er frøproduksjonen til nesten 80 prosent av ville planter i Norge begunstiget av blomsterbesøk fra insekter.

Endringene i landbruket i Norge siden 1950-tallet har ført til kraftig reduksjon av blomsterrike tilholdssteder, hvor insektene finner både ly, næring og reirplasser.

I Oslofjord-området var denne nedgangen på 40 prosent i perioden 1945-1995. Dette har ført til at leveområdene blir mer oppdelt, noe som har bidratt til at tolv biearter har forsvunnet fra Norge de siste 100 år.

Norge, minst i klassen

En klar konklusjon i den nye rapporten er at det har vært lite forskning på pollineringsøkologi i Norge de siste ti årene, sammenlignet med andre skandinaviske land.

Dette er en av årsakene til at kunnskapsgrunnlaget både er dårlig og fragmentert.

- Det er et mål at forvaltningen av naturmangfoldet skal være kunnskapsbasert. Mangel på kunnskap om samspillet mellom pollinerende insekter og planter er derfor uheldig, mener Totland.

Referanse:

Totland, Hovstad, Ødegaard & Åström: Kunnskapsstatus for insektpollinering i Norge – betydningen av komplekse samspillet mellom planter og insekter. Artsdatabanken 2013.