Samler kunnskap om nordtrøndersk gaupe

Forsknings- og forvaltningsdata om gaupas liv og levnet i Nord-Trøndelag og Fosen de siste 11 årene er nå samlet mellom to permer.

Publisert

Forskere ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) og rovdyrforvaltningsmiljøet hos Fylkesmannen står bak utredningen, som blant annet summerer opp det store gaupeprosjektet i Namdalen.

- Utredningen viser at gaupebestanden svinger ganske mye, og den vil være nyttig for rovviltnemnda som skal fastsette jaktkvotene, sier rovviltforvalter Lars Bendik Austmo ved Fylkesmannens miljøvernavdeling.

Utredningen “Gaupa i Nord-Trøndelag og Fosen 1994-2005 - En populærvitenskapelig framstilt kunnskapsstatus”, er forfattet av HiNT-forskerne Tor Kvam og Pål Fossland Moa, sammen med rovviltforvalter Lars Bendik Austmo ved Fylkesmannens miljøvernavdeling.

Heftet samler kunnskap om gaupestammen basert på data fra både forskningsprosjekter og forvaltningen.

Gaupa “Barabass”

- Vi gjennomførte et gaupeprosjekt i Namdalen i 1994-96, og Namdalsavisa hadde en fast spalte der de beskrev hvor de navngitte gaupene befant seg. Mange fulgte med på hvor gaupene “Barabass”, “Kjellrun” og “Ivara” holdt til, sier gaupeforsker Pål Fossland Moa.

"Nordtrøndersk gaupe under lupen: HiNT-forskerne Pål Fossland Moa (t.v), Tor Kvam (t.h) og rovviltforvalter Lars Bendik Austmo har skrevet utredningen."
"Nordtrøndersk gaupe under lupen: HiNT-forskerne Pål Fossland Moa (t.v), Tor Kvam (t.h) og rovviltforvalter Lars Bendik Austmo har skrevet utredningen."

- Nå kan folk lese mer om gaupa, og hvordan det gikk med de 14 merkede dyrene, fortsetter gaupeforskeren.

Rapporten er skrevet slik at den er tilgjengelig for alle som er interessert i gaupa: Forvaltere, jegere, oppsynsfolk og naturentusiaster for øvrig.

Interessen for de store rovdyrene er stor i Nord-Trøndelag.

Tallene viser at gaupebestanden svinger over årene, og dette er noe av utfordringen for de som skal forvalte gaupestammen.

Jaktkvotene for gaupe fastsettes av regionale rovviltnemnder.

- Akkurat nå er bestanden på vei opp etter en bølgedal i 2001-2003. Ved å koble forskningsdata fra fagmiljøet ved Høgskolen i Nord-Trøndelag med forvaltningsdata fra Fylkesmannen, er vi i stand til å gi et mer utfyllende bilde av gaupebestanden i området, sier Lars Bendik Austmo.

Vist på kart

Gaupe-utredningen starter med en introduksjon til gaupa som art, et historisk tilbakeblikk på gaupebestanden og forvaltningsregimet, og litt om den nordtrønderske gaupas biologi og økologi.

Leveområder og observasjoner av navngitte gauper er vist på kart i utredningen.

Kartene viser blant annet at hanngaupa “Barabass” hadde et leveområde som strakte seg fra nordlandsgrensa til Steinkjer og Snåsa i sør, og utgjorde hele 2 500 kvadratkilometer.

Effektiv smygjeger

Jaktatferden til gaupa er også beskrevet i utredningen, og gaupa er en effektiv smygjeger.

I 60 prosent av tilfellene der den smyger seg innpå et byttedyr, lykkes den i å drepe det. Det gjør gaupa til den til den mest effektive jegeren av de fire store rovdyra vi har i Norge.

Utredningen presenterer også statistikk over sau og tamrein som er tatt av gaupa, basert på tall fra forvaltningsmyndighetene.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Nord-Trøndelag - Les mer