Når rota på treet er revet opp av bakken er det farlig å være i nærheten. Det kan være store krefter i et slikt tre.

− Hold ungene unna trær som har veltet

− Det kan være skjulte spenninger i sånne trær som plutselig kan bli utløst, sier skogforsker.

De som jobber med å rydde veltede trær etter sterk vind, er fullt klar over faren. Når trær har veltet, gjelder det å utløse spenningene i treet forsiktig.

Spesielt når roten har blitt revet ut av bakken og står rett opp i været.

− Da kan trærne bli liggende i en spent bue. Så hvis de som jobber med trærne kapper av toppen, kan det utløses veldig mye krefter, sier Svein Solberg, som forsker på skogskader ved NIBIO.

Men det er heller ikke trygt for barn å leke på slike veltede trær, mener forskeren.

− Hold ungene unna, anbefaler forskeren.

− Hvis det er noen kvister som er helt på bristepunktet, og plutselig knekker, kan de utløse en spenning. Litt som en katapult, som kan gi et kraftig slag, sier Solberg.

Roten kan tippe

Det aller farligste er selve rota. Hvis den har blitt revet opp av bakken.

Det gjelder spesielt hvis noen har sagd av treet uten å sette rota ned igjen. Eller hvis stammen har brukket og rota står rett opp i været.

− Den kan tippe begge veier og den er tung, da kan du bli klemt flat, sier skogforskeren.

Derfor bør både voksne, barn og hunder holde god avstand til slike trær.

Mange trær har veltet i Oslo i september 2020. Her er et eksempel fra Lillomarka, hvor trret både har revet opp rota og ligger over en strømledning.

Vind gjør stor skade på skogen

En natt med sterk vind kan felle mange trær. Og når det er storm, kan store skogområder raseres.

− En av de verste stormskadene vi har hatt i Norge er fra Dagmar, sier Solberg.

Ekstremværet Dagmar herjet på Østlandet og Vestlandet i romjulen 2011. Forsikringsselskapet Skogbrand anslo at 1,5 millioner kubikkmeter med skog ble blåst flat av vinden.

Det tilsvarer 4,5 millioner trær som veltet av vinden. Hvis vi regner med tre trær per kubikkmeter.

Og det tar lang tid å restaurere ødelagt skog.

− Det tar fra 50−120 år for et tre å vokse seg stort, sier NIBIO-forskeren.

Derfor er det viktig å tenke gjennom hva slags trær man planter, for å erstatte vindherjet skog.

Ekstremværet Dagmar veltet trær både i skogen og i bebygde strøk i 2011. Som her i Årdal på Vestlandet.

Korte trær tåler mer vind

For hvis vi mennesker planter nye trær, kan vi være taktiske.

Da vil vi stå bedre rustet hvis det blir mer ekstremvær.

− Det er lurt å lage trær som tåler mye, så de får store solide rotsystemer og store solide stammer, sier Solberg.

Stutte og butte trær gir også færre strømbrudd, som du kan lese mer om i denne saken fra NIBIO fra 2017.

Det handler om grunnleggende fysikk.

− Hvis trærne begynner å svaie og kommer i resonans med vinden så blir det mye krefter. Jo høyere trærne er jo mer utsatte er de, sier skogforskeren.

Planting og restaurering av skog kan også være en stor del av løsningen på klimakrisen, som du kan lese mer om i denne saken på forskning.no.

02.10.2020: Saken er oppdatert

Powered by Labrador CMS