En eikeskog i Frankrike. (Bilde: Thierry Zoccolan / AFP)
En eikeskog i Frankrike. (Bilde: Thierry Zoccolan / AFP)

Planting og restaurering av skog kan være en stor del av løsningen på klimakrisen, ifølge ny studie

Forskere skriver at potensialet for lagring av karbon i skog i verden er digert.

Publisert

Det har vært ekstremt mye skog i verden, men svært mye er borte nå. For eksempel var det meste av Europa dekket av skog, men mye av dette har blitt borte i løpet av flere tusen år med rydding av skog for jordbruk og tømmer til bygging og energi.

I visse deler av verden er skog nå på frammasj, og en studie fra 2018 viste at det har blitt 7 prosent mer skog i verden siden 1982. Dette henger blant annet sammen med gjengroing av gamle jordbruksområder og massiv treplanting i Kina. Men selv om det blir mer skog totalt, har regnskogene gått mye tilbake i denne perioden.

Mange milliarder tonn med CO2 blir lagret i trær over hele jorden. De tropiske skogene lagret over 247 milliarder tonn karbon i 2012, ifølge NASA.

FNs klimapanel mener at skogplanting og restaurering av forringet skog og avskogede områder er en viktig del av klimamålene, og må være med hvis verden skal klare 1,5-gradersmålet.

Men hvor mye mer skog kan klimaet og forholdene på jorden støtte nå? Og hvor mye karbon kan den skogen lagre? Disse spørsmålene har blitt utforsket i en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Science.

– Mange studier har prøvd å fastsette hvor stort potensialet er for karbonlagring i skog, men her er det svært detaljert, og de har brukt finurlige metoder, sier Hanne Kathrine Sjølie til forskning.no. Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, ved Institutt for skog- og utmarksfag. Sjølie har ikke vært med på den nye studien.

All vernet skog

Forskerne bak den nye studien har bygget en datamodell som er basert på de lokale klimaforholdene der det finnes vernede skogsområder i hele verden i dag.

– De har kartlagt faktorene som forklarer hvor mye skog det kan vokse et sted, sier Sjølie.

Dermed kan de bruke disse kriteriene for å se hvor mye skog det faktisk kan vokse i forskjellige områder. Forskerne har også tatt høyde for hvor tett trærne står - det som kalles kronedekke. Dette har mye å si for hvor mye karbon forskjellige områder kan lagre.

– I noen skoger er det få trær per dekar, så det blir mindre karbon. Mens andre steder står trærne tett i tett, og dermed blir det mer karbon.

Forskerne kommer dermed fram til et mer nøyaktig anslag for hvor mye skog som kan eksistere på jorden under dagens forhold.

I dag er det rundt 5,5 milliarder hektar med skog på landjorda. Dette tilsvarer 55 000 milliarder kvadratmeter med skog. Forskerne anslår at jorda i dag teoretisk kan ha 8,7 milliarder hektar med skog.

Men siden trær står med forskjellig tetthet på forskjellige steder på jorden, tilsvarer disse 5,5 milliard hektarene med skog bare 2,8 milliarder hektar med kronedekke.

Og forskerne mener det er rom for å øke kronedekket med 0,9 milliarder hektar, når de tar høyde for hva som brukes til beitemark, jordbruk, infrastruktur og boområder for mennesker.

Dette kan gi en potensiell karbonlagring på over 750 milliarder tonn CO2, ifølge forskerne. Dette er svært mye i uslippssammenheng, og i det globale karbonbudsjettet til FNs klimapanel ble det i 2018 anslått at vi ikke kan slippe ut mer enn 420 milliarder tonn CO2 for å nå 1,5-graders målet, ifølge Carbonbrief.

Til sammenligning slapp menneskene i verden ut omtrent 37 milliarder tonn CO2 i 2018, ifølge The Guardian.

Selv om det tar lang tid før disse hypotetiske skogene har vokst såpass at de kan lagre så mye karbon, kaller forskerne dette for en svært effektiv del av løsningen på klimaendringene.

Samtidig vil klimaendringene føre til at områdene det vil være mulig å restaurere skog på vil bli mindre - spesielt i tropiske områder - så forskernes anslag gjelder dagens klima på jorden. Dette mener forskerne viser tydelig at det haster med å finne løsninger.

En durian-plantasje i Malaysia i slutten av 2018.
En durian-plantasje i Malaysia i slutten av 2018.

Realistisk?

Men selv om dette potensialet er der, er det realistisk at vi få til en så stor økning av skogen på jorden?

– Nei, jeg tror dette er den øvre grensen, sier Sjølie til forskning.no.

– Det er masse gjengroing i dag, i både Europa, Nord-Amerika og ikke minst Øst-Europa, etter at Sovjetunionen kollapset, sier Sjølie.

Dette er stort sett gamle jordbruksarealer, og hvis disse arealene ikke blir ryddet, vil gjengroing av skog gå av seg selv, ifølge Sjølie. Men saktere enn om det plantes skog.

For eksempel gror trærne tilbake i norske fjellandskap, hvor mye skog ble fjernet på grunn av seterdrift på 1700- og 1800-tallet i Norge.

Men det må også plantes skog hvis dette skogspotensialet i verden skal utnyttes, ifølge forskerne. De landene med størst potensiale er Russland, USA, Canada, Australia, Brasil og Kina. Disse seks landene står for over halvparten av den mulige skogrestaureringen.

Kina har plantet mye skog de siste tiårene, og har som mål å dekke 23 prosent av landområdene sine med skog, ifølge Reuters.

Men planting fører også med seg noen problemstillinger.

– Dette er en avveining for samfunnet, og spørsmålet er om man vil ha all denne skogen, sier Sjølie.

– Men det er store arealer som ikke brukes til noe fornuftig i verden, og skogplanting er et lavrisiko-prosjekt som klimatiltak.

Sjølie mener man også vil skape en ressurs, siden tømmeret kan brukes til fornybare materialer og som energi.

– Noe av det verste som kan skje er at ingen har behov for trærne om 50-100 år, og hvis man trenger jorda til noe annet. kan man eventuelt fjerne trærne igjen.

Gjengroing blir også sett på som et problem hvis vi for eksempel vil ta vare på åpne landskap og det biologiske mangfoldet som finnes der, og det er uønsket i visse områder på grunn av turisme, forteller Sjølie. Samtidig har plantet skog sine egne utfordringer i forhold til biomangfold.

Men det går an å se for seg mekanismer som gjør at det blir attraktivt å ta vare på og plante skog i klimasammenheng, forteller Sjølie.

Hun har har vært med på å lage en spørreundersøkelse til norske skogeiere, hvor forskerne undersøkte om skogeiere var villige til å skjøtte skogen sin som en «klimaskog». Det kan for eksempel bety å plante mer skog eller la skog stå, og så får man kompensasjon for hvor mye karbon som lagres i skogen.

– Mellom 30 og 60 prosent av skogeierene var villige til dette, og studier vi har gjort av klimatiliak i norsk skog, viser at det er svært kostnadseffektivt. Det er mye karbon for pengene, sier Sjølie.

Referanse:

Bastin mfl: The global tree restoration potential. Science, 2019. DOI: 10.1126/science.aax0848. Sammendrag