Er du redd torden, eller føler du at du kan kjenne det på kroppen når det er dårlig vær i vente?

Noen mennesker hevder å kunne «kjenne det på gikta» - altså, leddsmerter blir sterkere med forandringer i været.

Men fenomenet amerikanske forskere har undersøkt er hakket mer alvorlig. Studien deres er publisert i tidsskriftet JAMA Internal Medicine, og resultatene viser en økning i akutte innleggelser blant eldre amerikanere i dagene rundt tordenværstilfeller.

Pasientene ble lagt inn med pusteproblemer, og i de fleste av tilfellene hadde pasientene allerede astma eller kols.

– Moderat, men reell økning

Forskerne samlet inn værdata fra alle episodene med tordenvær mellom januar 1999 og desember 2012, og satte tallene opp mot antall hasteinnleggelser relatert til pusteproblemer for personer som hadde helseforsikring og var over 65 år.

– I studien vår så vi en moderat, men reell økning i antall hasteinnleggelser i dagene rundt tordenbyger, spesielt blant pasienter med astma og kols, forteller studieforfatter Christopher Worsham i en artikkel hos Gizmodo.

Med en moderat, men reell økning mener Worsham 52 000 flere innleggelser som følge av pustevansker og som kunne kobles til tordenvær. Dette var totalt gjennom de 14 årene studien undersøkte. I alt var det over 22 millioner innleggelser i den samme perioden.

Har økt pollenspredning skylda?

At tordenvær angivelig fører med seg negative helseeffekter er ikke nytt innen forskningen. Helt siden 80-tallet har forskere ment å ha sett en sammenheng, ifølge artikkelen hos Gizmodo.

Harvard University skriver i en artikkel fra 2010 om en studie publisert i The Lancet i 1985. Den viste til et hopp i antall astmapasienter i Birmingham i England etter tordenbyger i juli.

En kommentar fra 2016 i The Lancet viser til eksponering for allergener, spesielt gresspollen, som den mest aksepterte forklaringen på pustevanskene.

Tidligere studier har ment at forklaringen ligger i at vinden som kommer med tordenbygene sprer pollen over store områder. Men forskerne bak den nyeste studien mener pollen-teorien ikke holder vann, fordi tallet på hasteinnleggelser økte allerede før vinden oppsto.

De legger ikke skjul på at astmaplager kan forverres etter storm eller uvær, men tror ikke det forklarer økningen i eldres pustevansker i forbindelse med tordenvær.

Forskerne har derimot troa på at økt temperatur og luftforurensing kan være de viktigste årsakene. Begge deler økte nemlig i forkant av tordenbygene.

Kan man kjenne dårlig vær på gikta?

I en artikkel på forskning.no fra 2016 diskuteres fenomenet å «kjenne det på gikta». Audun Stubhaug er professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo, og kunne fortelle at han selv har hatt «skrekkelig mange» pasienter som har opplevd økte smerter ved lavt barometertrykk.

– Mange føler økt smerte når de får vind mot huden. I tillegg har vi jo det kjente fenomenet «jeg kjenner det på gikta». Selv om det er få artikler som underbygger dette, har jeg skrekkelig mange pasienter som sier at de kjenner det når barometertrykket faller, sier han.

– En av teoriene går på at været påvirket humør og livskvalitet. Humøret kan påvirke hvordan man opplever smerten og hvordan man takler den.

– En annen teori er at det påvirker «balansen» mellom det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet. Dette kan endre nivået av betennelsesstoffer i blod og i sentralnervesystemet, og dette endrer igjen nervesystemets følsomhet, forklarer Stubhaug.

Sanseceller merker trykkforskjell i lufta

En artikkel i Science Daily fra 2008 omtaler også fenomenet - og vil ha det til at bestemor slett ikke tuller når hun drar fram gikt-kortet og sier at morgendagen vil bli grå og regntung.

– Fenomenet med at mennesker kan forutse nedbør, spesielt regn, fordi de har smerter i leddene, er ekte, sier Javad Parvizi i SD-artikkelen. Han er professor ved Thomas Jefferson University Hospital i USA – og spesialist på ledd.

Og Parvizi vil ha det til at det hele kan forklares med vitenskap. Leddene i kroppen vår inneholder baroreseptorer – en type trykkfølsomme sanseceller som skal kunne oppfatte trykkforandringer i omgivelsene.

Og særlig reagerer de på lavtrykk, som er typisk for nedbør, ifølge artikkelen. Baroreseptorene finner vi også i hovedpulsåren, og bidrar til å regulere blodtrykket, skriver Store norske leksikon.

– Når trykket i omgivelsene endres, vet vi at mengden væske i leddet eller trykket i leddet svinger samtidig med det. Personer med leddgikt kjenner disse endringene mye lettere, ettersom de har mindre brusk som demping, forklarer Parvizi.

Referanser:

Zou, E., Worsham, C., Miller, N. H., Molitor, D., Reif, J., Jena, A. B. (2020). Emergency Visits for Thunderstorm-Related Respiratory Illnesses Among Older Adults. JAMA Internal Medicine.