Fiskeørna ble utryddet i Irland for mer enn to hundre år siden. 

Nå skal Norsk institutt for naturforskning (NINA) i samarbeid med National Parks & Wildlife Service (NPWS) forsøke å på nytt gjøre arten til en naturlig del av irsk natur. 

Dristig treklatring og frivillig innsats

Å samle inn fiskeørnunger er ikke bare-bare. 

Forskerne har med seg erfarne klatrere som til daglig arbeider med skogsforvaltning. De har både ferdigheter og utstyr for å klatre til topps. 

Likevel er det utfordrende, da det gjerne blir tynt med greiner i toppen av de høye trærne fiskeørnene hekker i.

– Fiskeørn velger vanligvis isolerte reirsted og høye trær med 360 graders utsikt. Ofte er det 5-6 meter opp til første grein. Reiret er gjerne plassert slik at det ikke er noen greiner å stå på for å nå fuglene i reiret. Det blir et bratt overheng når klatrerne må klatre opp i reiret fra undersiden, beskriver Halley.

De plukker kun fugleunger fra reir med flere unger i. Slik er det alltid igjen minst én unge i reiret. Fugleungene tas fra et stort område i indre Trøndelag.

I slutten av juli ble de første ti fuglene fraktet over til Irland.

– Prosjektet varer i fem år, og vi håper å sende 50-70 fugler i løpet av denne perioden. Håpet er at fiskeørn igjen vil bli en vanlig fugl på øya, forteller NINA-forsker Duncan Halley. Sammen med kollega Torgeir Nygård er han sentral i prosjektet.

Inspirert av havørnsuksess

Norsk havørn har tidligere bidratt til en vellykket gjenintroduksjon av havørn til Irland. 

Havørnen hadde vært utryddet i hundre år da prosjektet startet i 2007. 

Fra 2007 til 2011 ble 100 havørner flydd fra Trøndelag til Irland. 74 ble sendt over de siste tre årene. 

Prosjektet har vært en suksess. Den nyetablerte irske bestanden av havørn regnes i dag som godt på vei til å være levedyktig.

Også i Skottland, som startet med gjeninnføring allerede i 1975, har norsk havørn dannet grunnlaget for den nye bestanden. 

– I Skottland er det nå nesten 200 hekkende par. Det kommer til 25 nye par hvert år, så bestanden er i sterk vekst, og det er mange erfarne voksne havørn som hekker med god suksess. Vi forventer at havørnbestanden i Skottland kan bli opptil 1.000 par i framtiden, gitt at arten bare har okkupert en femtedel av kysten så langt, sier Halley.

Stor innsats i innsamlingen 

Både forskerne og lokale ildsjeler gjør innsamlingen av fuglene på frivillig basis.

– Vi er svært takknemlige for innsatsen fra alle som deltar i innsamlingen. Hele prosjektet er avhengig av de lokale, understreker Halley.

Halley og Torgeir Nygård trekker spesielt fram innsatsen til Gregorius Toonen. Han har tilbakelagt utallige kilometer til fots og på sykkel i kartleggingsfasen av prosjektet. Videre fremhever de klatrerne Baro Moslet og Børje Cato Moen. Jan Eivind Østnes og Tom Roger Østerås har forsaket mye nattesøvn for at smårollingene skulle få nok mat og ha det bra.

Utslipp i Irland

Fugleungene ble sjekket av veterinær før de dagen etter ble sendt av gårde til Kerry lufthavn i Irland i et chartret lastefly. 

Der ventet en kjøretur til Waterford, før de kom fram til klargjorte bur hvor de tilbringer de første dagene.

– Når fuglene blir flyvedyktige, åpnes burene på natta slik at fuglene kan fly ut i det fri, forteller Halley.

Etter all den positive interessen rundt utsettingen av havørn å dømme, vil nok mange irer følge med på hvordan det går med de utsatte fiskeørnene. 

Prosjektet ble oppsatt etter ønske fra regjeringen som oppfølger til havørnprosjektet, som slutter med utsetting i 2024. 

– De fleste rovfuglene var utryddet i Irland, og midt på 1900-tallet var tårnfalk og spurvehauk de største som fortsatt hekket i landet, forklarer Halley.

Gode utsikter for fiskeørnungene i Irland

For all fiskeørn er dødeligheten naturlig høy de første tre til fire månedene. 

Fuglene trekker til Afrika på høsten, og det første året etter holder de seg i Afrika eller trekker bare tilbake til middelhavsområdet før de drar sørover til Afrika igjen. 

Først etter to år trekker de tilbake til området de kom fra og prøver å hekke, men vellykket hekking er ofte ikke før de er tre til fem år gamle. 

At de kommer tilbake for å hekke vil bli prosjektets første store milepæl. Den neste store milepælen er første gang et par har hekkesuksess etter gjenintroduksjonen.

Flere bilder av ørnene

I et fotogalleri på nettsiden Flickr kan du se flere bilder som viser innhenting av fiskeørnunger, helsejekk, reisen over til Irland og ankomst til utslippsstedet.

Artikkelen er produsert og finansiert av NINA

Norsk institutt for naturforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?

• 

  Slik kan du være med å overvåke rovdyra i Norge

• 

  – Imponerende at overvåkingen av gaupa i Norge er så god

• 

  Jakten på nordlys setter spor i naturen

• 

  Koraller i norske farvann: – Det kan ta århundrer å bygge opp nye samfunn dersom de blir ødelagt

• 

  Hjortelusflua har spredt seg til Trøndelag

• 

  Det er ikke ett fett hva elgen spiser

Les flere artikler fra NINA her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER