Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Tettheten av rødrev øker i fjellområdene. Jo mer søppel og matrester det er tilgang på, jo flere rødrev. Bildet er tatt med viltkamera og viser rødrev som har funnet seg mat.
Tettheten av rødrev øker i fjellområdene. Jo mer søppel og matrester det er tilgang på, jo flere rødrev. Bildet er tatt med viltkamera og viser rødrev som har funnet seg mat.

Forsøpling i fjellet gjør at rødrev fortrenger fjellrev

Rødreven trekker til fjells for å spise søppel langs veiene. Det er dårlige nyheter for den utrydningstruede fjellreven.

Publisert

Dyrearter som hører hjemme på høyfjellet får sine leveområder redusert og splittet opp av veier. I tillegg får de konkurranse av åtseletere fra lavere strøk som finner veien til fjells.

– Flere hytter, mer turisme og økt bilkjøring innebærer mer søppel og flere påkjørsler av dyr. For rødreven, kråka og andre åtseletere betyr det mer fristende mat, sier Lars Rød-Eriksen, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

I sitt doktorgradsarbeid ved NTNU har han blant annet studert hvordan dyrelivet på strekninger på Dovre, Saltfjellet og Hardangervidda påvirkes av veien.

Vei = mat

– Vi ser at rødreven bruker veien både for å finne mat og for å forflytte seg. Særlig vinterstid er det lettere å bruke veien enn å ferdes i terrenget, sier Rød-Eriksen.

Ut fra sporing i snø og kamerafeller har forskerne dokumentert at tettheten av rødrev øker jo nærmere veien du kommer. Jo mer søppel og matrester det er tilgang på, jo flere rødrev finnes det der.

– Tendensen er motsatt for fjellrev. Mye søppel betyr lite fjellrev. Vi ser at fjellreven ikke har noen tendens til å oppholde seg nær veien. Det skyldes nok ikke at fjellreven ikke er tiltrukket av veien, men at rødrevens tilstedeværelse gjør at den holder seg unna, sier forskeren.

Matrester som er forlatt langs veien på Dovre. Sånt tiltrekker seg åtseletere.
Matrester som er forlatt langs veien på Dovre. Sånt tiltrekker seg åtseletere.

Fortrenger den svake

Smågnagere er fjellrevens spesialitet, men den er ikke for fin til å spise søppel. I konkurransen med rødreven kommer den imidlertid til kort.

– Fjellreven tiltrekkes også av veier, men rødreven er større og dominerer i konkurransen mellom artene. Rødrev kan også drepe fjellrev, det finnes det eksempler på. Økt tilgang på mat gjør at rødreven får mulighet til å etablere seg i høyfjellet, sier Rød-Eriksen.

Han forklarer at rødreven er spesielt aktiv i søket etter mat sent på vinteren .

Kråka er både en konkurrent og en nyttig hjelper for reven. Ofte er kråka den første til å oppdage en godbit, men reven er observant og lar kråka bli en veiviser til hvor maten finnes.

Mye søppel betyr lite fjellrev. Når rødreven er til stede holder fjellreven seg unna. Bildet er tatt i Lesja.
Mye søppel betyr lite fjellrev. Når rødreven er til stede holder fjellreven seg unna. Bildet er tatt i Lesja.

Uønsket til fjells

– Bør det ikke finnes rødrev til fjells?

– Rødrev har forekommet på fjellet før også. Men den er en inntrenger og kan forstyrre det naturlige fjelløkosystemet hvis den etablerer seg permanent, slik den ser ut til å gjøre nå.

– Fjellreven er i utgangspunktet en utrydningstruet art, og det er naturlig å tro at rødreven påvirker andre alpine arter, for eksempel rype som hekker på bakken. Vi kaller det en kaskadeeffekt når flere arter rammes.

Grafen viser at antall rødrevspor per kilometer (y-aksen) øker med mengden av spiselig avfall (x-aksen).
Grafen viser at antall rødrevspor per kilometer (y-aksen) øker med mengden av spiselig avfall (x-aksen).

Vil ha søppelforbud

Flere veier og økt trafikk betyr også at flere dyr blir påkjørt.

Lars Rød-Eriksen mener det er enklere å gjøre noe med forsøplingen enn med påkjørslene. Han sier at informasjonskampanjer kan opplyse folk om konsekvensene av å kaste og etterlate seg søppel og matrester.

– Mange tenker nok ikke på hvordan det kan påvirke dyrelivet negativt. Andre land har strengere lovgivning mot forsøpling. Kanskje Norge også bør vurdere det. Personlig tror jeg det ville vært effektivt, sier Lars Rød-Eriksen.

Kråka skapte forskertrøbbel

For å registrere bevegelsene til rødrev og fjellrev vinterstid brukte Rød-Eriksen sporing, supplert med viltkamera med åte i ulike avstander fra veien. Dette ga gode og pålitelige funn.

Det var ikke like lett på sommeren. Kråkene fant åtet før reven, og klarte ofte å spise det opp før reven rakk å komme. Rød-Eriksen plasserte også ut falske fuglereir med et ekte vaktelegg og et falskt egg av plastelina.

Merker i det falske, myke egget vil avsløre om det er rev eller kråke som har prøvd å spise det.

Men også her skapte kråka problemer som gjorde funnene på sommeren mindre pålitelige. Sesongvariasjonene og sammenlignbare metoder er noe Lars Rød-Eriksen vil se nærmere på i videre studier.

Referanse:

Lars Rød‐Eriksen mfl: Highways associated with expansion of boreal scavengers into the alpine tundra of Fennoscandia, British Ecological Society, 2020. https://doi.org/10.1111/1365-2664.13668