Dyrearter som hører hjemme på høyfjellet får sine leveområder redusert og splittet opp av veier. I tillegg får de konkurranse av åtseletere fra lavere strøk som finner veien til fjells.

– Flere hytter, mer turisme og økt bilkjøring innebærer mer søppel og flere påkjørsler av dyr. For rødreven, kråka og andre åtseletere betyr det mer fristende mat, sier Lars Rød-Eriksen, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

I sitt doktorgradsarbeid ved NTNU har han blant annet studert hvordan dyrelivet på strekninger på Dovre, Saltfjellet og Hardangervidda påvirkes av veien.

Vei = mat

– Vi ser at rødreven bruker veien både for å finne mat og for å forflytte seg. Særlig vinterstid er det lettere å bruke veien enn å ferdes i terrenget, sier Rød-Eriksen.

Ut fra sporing i snø og kamerafeller har forskerne dokumentert at tettheten av rødrev øker jo nærmere veien du kommer. Jo mer søppel og matrester det er tilgang på, jo flere rødrev finnes det der.

– Tendensen er motsatt for fjellrev. Mye søppel betyr lite fjellrev. Vi ser at fjellreven ikke har noen tendens til å oppholde seg nær veien. Det skyldes nok ikke at fjellreven ikke er tiltrukket av veien, men at rødrevens tilstedeværelse gjør at den holder seg unna, sier forskeren.

Fortrenger den svake

Smågnagere er fjellrevens spesialitet, men den er ikke for fin til å spise søppel. I konkurransen med rødreven kommer den imidlertid til kort.

– Fjellreven tiltrekkes også av veier, men rødreven er større og dominerer i konkurransen mellom artene. Rødrev kan også drepe fjellrev, det finnes det eksempler på. Økt tilgang på mat gjør at rødreven får mulighet til å etablere seg i høyfjellet, sier Rød-Eriksen.

Han forklarer at rødreven er spesielt aktiv i søket etter mat sent på vinteren .

Kråka er både en konkurrent og en nyttig hjelper for reven. Ofte er kråka den første til å oppdage en godbit, men reven er observant og lar kråka bli en veiviser til hvor maten finnes.

Uønsket til fjells

– Bør det ikke finnes rødrev til fjells?

– Rødrev har forekommet på fjellet før også. Men den er en inntrenger og kan forstyrre det naturlige fjelløkosystemet hvis den etablerer seg permanent, slik den ser ut til å gjøre nå.

– Fjellreven er i utgangspunktet en utrydningstruet art, og det er naturlig å tro at rødreven påvirker andre alpine arter, for eksempel rype som hekker på bakken. Vi kaller det en kaskadeeffekt når flere arter rammes.

Vil ha søppelforbud

Flere veier og økt trafikk betyr også at flere dyr blir påkjørt.

Lars Rød-Eriksen mener det er enklere å gjøre noe med forsøplingen enn med påkjørslene. Han sier at informasjonskampanjer kan opplyse folk om konsekvensene av å kaste og etterlate seg søppel og matrester.

– Mange tenker nok ikke på hvordan det kan påvirke dyrelivet negativt. Andre land har strengere lovgivning mot forsøpling. Kanskje Norge også bør vurdere det. Personlig tror jeg det ville vært effektivt, sier Lars Rød-Eriksen.

Kråka skapte forskertrøbbel

For å registrere bevegelsene til rødrev og fjellrev vinterstid brukte Rød-Eriksen sporing, supplert med viltkamera med åte i ulike avstander fra veien. Dette ga gode og pålitelige funn.

Det var ikke like lett på sommeren. Kråkene fant åtet før reven, og klarte ofte å spise det opp før reven rakk å komme. Rød-Eriksen plasserte også ut falske fuglereir med et ekte vaktelegg og et falskt egg av plastelina.

Merker i det falske, myke egget vil avsløre om det er rev eller kråke som har prøvd å spise det.

Men også her skapte kråka problemer som gjorde funnene på sommeren mindre pålitelige. Sesongvariasjonene og sammenlignbare metoder er noe Lars Rød-Eriksen vil se nærmere på i videre studier.

Referanse:

Lars Rød‐Eriksen mfl: Highways associated with expansion of boreal scavengers into the alpine tundra of Fennoscandia, British Ecological Society, 2020. https://doi.org/10.1111/1365-2664.13668

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.