Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.
Kysttorsken er vår mest stedbundne torsketype.
(Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet)
Skreien blander seg med kysttorsken
Men innerst i fjordene holder kysttorsken seg mest for seg selv, viser en ny studie.
Kysttorsken er kanskje vår mest stedbundne torsketype. Men i noen tilfeller får den besøk av den vandrende skreien som sørger for å blande genene.
Hanntorsken lager brummelyder, finner gyteplass og innynder seg hos hunntorsken. Fiskene gyter egg og sædceller i vannet der befruktningen foregår. Eggene blir larver som siden vokser til nye generasjoner av kjønnsmodne torsker.
Har studert genene til 2.500 torsk
Bjørghild Breistein og forskerkollegaene ville vite mer om sammensetningen i den norske kysttorskbestanden. Hvor store genetiske forskjeller er det mellom de ulike torskestammene i fjordene og langs kysten?
For å finne ut av det, har de studert genetikken til 2.500 torsk fra Boknafjorden i sør til Tanafjorden i nord. I ni fjorder har de også sett nærmere på genforskjeller mellom torsken ytterst i fjorden og torsken innerst i fjorden.
Resultatene er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Evolutionary Applications.
– Vi så at bestandsstrukturen ikke er delt inn i tydelige bokser. Det er en glidende overgang mellom de mange ulike torskestammene langs kysten. Det tror vi skyldes at skreien i varierende grad blander seg inn med kysttorsken i de ytre delene av kysten fra Stad og nordover, sier forskeren.
Oppsummert: De fleste torskene gyter med sine «egne» – skrei med skrei og kysttorsk med kysttorsk. Men hvert år finner en og annen skrei og kysttorsk hverandre og får avkom. Når disse senere i livet krysser seg med en kysttorsk, blir skrei-genene vannet ut. Ettersom dette er en evig syklus, vil vi alltid finne noen skrei-gener i kysttorsk, spesielt i de ytre fjordområdene i Troms og Finnmark.
Heimfødingen innerst i fjorden
Lenger vekk fra havet og dypere inn i fjordene, er situasjonen annerledes.
– Vi ser at det er genetiske forskjeller mellom kysttorsken i de ytre og i de indre delene av fjordene i Troms og Finnmark, sier Breistein.
Forskerne tror det skyldes mindre besøk av skrei så langt inn i fjordene.
Kan beskytte sårbare torskestammer
Kysttorsk-populasjonen i Norge har vært nedadgående lenge. Det blir rett og slett færre og færre kysttorsk.
– Denne kunnskapen gir oss bedre forståelse for hvordan kysttorsken lever. Hvis det da ikke er så mye bevegelse og utskifting av torskeindivider mellom indre og ytre del av en fjord, kan det ta lang tid å bygge opp igjen en torskestamme hvis den er blitt fisket opp eller har gått tapt av andre årsaker, sier Breistein.
– De fleste kysttorskene er ganske stedbundne, men vi vet fra tidligere studier at enkelte kysttorskindivider legger ut på vandringer. Så det var litt overraskende at vi så disse skillene, legger hun til.
Referanse:
Bjoerghild Breistein mfl.: Geographic variation in gene flow from a genetically distinct migratory ecotype drives population genetic structure of coastal Atlantic cod (Gadus morhua L.). Evolutionary Applications, 2022. Doi.org/10.1111/eva.13422
Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
