Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

I 1950 fantes det kanskje en million løver i det fri. I dag finnes det mellom 20.000 og 30.000. Skal vi berge dem, må vi vite mer om dem.
I 1950 fantes det kanskje en million løver i det fri. I dag finnes det mellom 20.000 og 30.000. Skal vi berge dem, må vi vite mer om dem.

Løvene risikerer å forsvinne fra jorda. Å granske slekta kan hjelpe

En gang var løver verdens mest utbredte pattedyr. Nå er de få.

Publisert

Ny kunnskap om slektshistorien kan øke artens sjanse for å overleve.

De majestetiske løvene har vært kjent som herskersymbol i over 6000 år. På 1200-tallet ble en løve symbol for en norsk konge, og ennå står den stolt i riksvåpenet.

Den norske løven.
Den norske løven.

Nå har vi antakelig aldri hatt ville løver i Norge, men huleløver fantes en gang helt opp til Danmark.

Før i tiden var nemlig løver langt mer utbredt enn de er nå. Flere underarter fordelte verden mellom seg: De fantes i store deler av Europa og Asia inkludert Midtøsten, i Afrika, Nord-Amerika og kanskje Sør-Amerika.

I dag er løven regnet som en sårbar art, og den finnes bare i mer eller mindre isolerte lommer i Afrika og så vidt i India.

Fyller inn løvenes slektstre

Fagfolk er uenige om hvor mange underarter vi har og har hatt. Antakelig er det betydelig overlapp mellom flere av dem.

Men nå har en internasjonal forskergruppe har bidratt til at vi vet mer om løvenes slektstre. Resultatene er presentert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).

Blant forskerne er førsteamanuensis Michael D. Martin og professor Tom Gilbert, begge ved Institutt for naturhistorie ved NTNU. Gilbert leder i tillegg Center for Evolutionary Hologenomics ved Universitetet i København.

Gilbert påpeker at arbeidet ikke bare er interessant for genetikere og naturhistorikere:

– Det er også viktig for dem som er opptatt av å ta vare på løvene våre og gi dem en fair sjanse til å overleve som art utenfor fangenskap.

Historisk maksimal utbredelse av huleløver (P. leo spelaea), den amerikanske løven (P. leo atrox) og dagens løver P. leo leo.
Historisk maksimal utbredelse av huleløver (P. leo spelaea), den amerikanske løven (P. leo atrox) og dagens løver P. leo leo.

Har studert hele DNA

Tidligere fantes huleløven Panthera leo spelaea over store deler av Eurasia samt i Alaska og Canada. Men huleløver døde ut for 13 000 år siden, kanskje delvis på grunn av menneskene, selv om paleontologer mistenker at klimaendringer spilte en stor rolle. Den amerikanske løven, P. leo atrox, led samme skjebne.

Forskerne hadde flere spørsmål de ville finne svar på.

  • Hvor nært i slekt var huleløver med dagens løver?
  • Når skilte huleløver og dagens løver lag?
  • Er noen av dagens løvepopulasjoner nærmere i slekt med huleløver enn andre?
  • Hvor stor genetisk variasjon har løver nå sammenlignet med tidligere tider?

Flere grupper har tidligere undersøkt såkalt mitokondrielt DNA (mtDNA) når de har tatt for seg slektskapet mellom ulike populasjoner av løver. Dette er et DNA i mitokondriene, som er en energiproduserende del av cellene.

– Men mtDNA utgjør bare en liten del av arvestoffet. Vår gruppe har sett på alt DNA. Da kan vi få et mer fullstendig bilde, sier Gilbert.

Kunstneren Heinrich Harders fremstilling av en huleløve.
Kunstneren Heinrich Harders fremstilling av en huleløve.

Huleløver blandet seg lite

Forskerne har studert genmateriale fra 20 individer. Disse har levd i ulike områder og ulike tidsepoker: To var huleløver fra Sibir og Yukon i Canada og levde for 30 000 år siden. Tolv var fra løvegrupper i Afrika og Midt-Østen mellom 1400- og 1900-tallet. Seks kom fra grupper som ennå finnes i Afrika og India.

Den geografiske spredningen tilsvarer svært grovt området som løver en gang holdt til i, og der de fremdeles finnes i dag.

– Huleløvene ser ikke ut til å ha blandet seg stort med de andre underartene, sier professor Gilbert.

Undersøkelsene tyder på at huleløver og andre løver mest sannsynlig skilte lag for rundt 500 000 år siden. Dette stemmer med noen tidligere funn, mens andre har ment at de antakelig skilte lag mye tidligere.

To hovedforgreininger

Det var ikke bare huleløvene som skilte seg fra andre løver. Også de moderne løvene viser to hovedforgreininger som kan ha skilt lag for rundt 70 000 år siden.

– En nordlig forgreining omfatter asiatiske, nord-afrikanske og vest-afrikanske løver. En sørlig forgreining omfatter sørlige, østlige og sørafrikanske løver, sier førsteamanuensis Martin.

Denne delingen er til en viss grad den samme som andre forskergrupper har funnet ved å undersøke mitokondrielt DNA. Men funnene i den nye studien skiller seg likevel ut.

Studier av mtDNA har tidligere satt sentralafrikanske løver i bås med den nordlige forgreiningen, men undersøkelsene av hele DNA viser at de kanskje heller hører til den sørlige.

Vi må vite hva vi har for å greie å ta vare på det.
Vi må vite hva vi har for å greie å ta vare på det.

Kan hjelpe berberløvene

Videre er de nordafrikanske løvene antakelig nærmere i slekt med de vestafrikanske løvene enn med de asiatiske, slik mange hittil har trodd.

– Dette er viktig å vite for dem som eventuelt ønsker å bringe tilbake de nordafrikanske løvene, sier Martin.

De nordafrikanske berberløvene forsvant i det fri i 1960-årene, men individer i fangenskap kan i hvert fall delvis være berberløver. Om disse trenger genetiske tilskudd utenfra for å hindre innavl, er det antakelig best å bruke vestafrikanske løver, ikke asiatiske.

I dag finnes to hovedforgreininger av løver. Denne tilhører den sørlige forgreiningen.
I dag finnes to hovedforgreininger av løver. Denne tilhører den sørlige forgreiningen.

Trues av menneskelig aktivitet

I 1950 fantes kanskje så mange som én million løver i det fri. I dag er et vanlig anslag mellom 20 000 og 30 000. Bare 600 av de indiske løvene er igjen.

Menneskelig aktivitet er hovedårsaken til tilbakegangen de aller fleste stedene, enten direkte ved at mennesker tar livet av dyrene, eller indirekte ved at vår art påvirker deres leveområder.

– Noen har påstått at de indiske løvene er afrikanske løver som er satt ut i det fri i India, og at det derfor ikke er like verdifullt å ta vare på dem. Men vi finner at de indiske løvene er så genetisk ulike de afrikanske løvene at det ikke kan stemme, sier Gilbert.

Løver har vært symboler på makt i minst 6 000 år. Men nå trenger de hjelp.
Løver har vært symboler på makt i minst 6 000 år. Men nå trenger de hjelp.

Fare for innavl

Forskergruppen finner også at det er mindre genetisk variasjon mellom løvene i dag enn for noen tiår siden. Det gjelder kanskje spesielt de geografisk isolerte indiske løvene.

– Grupper av løver blir i praksis isolert fra andre grupper, ofte på grunn av menneskelig aktivitet. Da er det større risiko for innavl, påpeker Martin.

Innavl betyr at løvene formerer seg med nære slektninger. Det kan innebære at de er mer utsatt for ulike sykdommer, og kanskje vil de ikke være i stand til å formere seg.

Også dette er nyttig å vite for dem som jobber for at løver skal finnes i det fri i framtida.

Referanse:

Marc de Manuel mfl: The evolutionary history of extinct and living lions. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, 2020. https://doi.org/10.1073/pnas.1919423117