Sånn umiddelbart høres det kanskje merkelig ut. Men å redusere antallet dyr i en bestand kan gi denne bestanden større muligheter for å greie seg gjennom vinteren.

– Høsting eller annen regulering av en dyrebestand kan noen ganger ha positive effekter ved å redusere konkurransen om mat, sier forsker Bart Peeters ved Institutt for biologi på NTNU.

Dette gjelder altså når det er begrenset tilgjengelighet på mat. Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Ecology Letters.

Rein og andre arter

Peeters og kollegene hans har brukt statistiske modeller og simuleringer for å regne seg frem til konsekvensene av å redusere en dyrebestand ved jakt.

Flere av disse modellene er overførbare til andre arter, mens en av dem er spesielt utviklet for svalbardrein.

– Dårlige forhold på vinterbeite, som for eksempel et tykt snødekke eller is på tundraen, øker konkurransen om mat. Dette har lite å si når bestanden er liten og få dyr konkurrerer om matfatet. Men når bestanden er veldig stor, og dårlige værforhold reduserer matfatet, vil mange dyr sulte i hjel, fortsetter Peeters.

Kombinasjonen av ekstreme værforhold og høy bestandstetthet, eller overbeiting, kan i verste fall føre til en kollaps i bestanden, siden få eller ingen av dyrene får nok å spise.

– Siden bestandsregulering og jakt reduserer antall dyr før vinteren, kan dette ha en positiv effekt. Da må færre dyr konkurrere om maten, fastslår Peeters.

– Ved å ta ut en del dyr gjennom jakting på høsten reduserer vi tettheten i bestanden. Da unngår vi denne forsterkede effekten av dårlige beiteforhold på vinteren. Jaktuttaket fører altså til bedre betingelser for de dyra som overlever jakta. Flere vil overleve vinteren og flere vil produsere kalv neste sommer, sier professor Brage Bremset Hansen.

Bremset Hansen er prosjektleder fra NTNUs Institutt for biologi og Norsk institutt for naturforskning (NINA), en av flere samarbeidspartnere.

Funnene kan overføres til andre arter med begrensede matressurser som er sterkt påvirket av værforholdene. Det gjelder for eksempel andre hjortedyr som påvirkes av snødybde, eller arter hvor matfatet og tilgangen til vann kan påvirkes av tørke.

Skal ofte ikke mye til

Ofte er det ikke store jaktuttaket som skal til heller.

– Vi viser at en bestand med høy tetthet av dyr kan bli veldig sterkt redusert av dårlige værforhold. Men ved å høste så lite som fem til ti prosent kan vi minske reduksjonen i bestanden som skyldes disse dårlige værforholdene, sier Peeters.

Dermed kan man faktisk ende opp med en større bestand etter vinteren enn om man ikke hadde hatt jakt.

Nyttig for forvaltning

De senere årene har mildere og mer regnfulle vintre på Svalbard gjentatte ganger ført til et isdekke på tundraen. Dette har noen ganger ført til problemer for reinen.

– Hvis det er høy bestandstetthet eller tundraen er overbeitet, vil konkurransen om matfatet bli enda større under dårlige snøforhold. Dette gjelder spesielt når vinterregn fører til et tykt isdekke på bakken, sier Peeters.

Dette skjer stadig oftere på Svalbard. Det har også tidligere skjedd på Finnmarksvidda.

Hvor mange dyr som må tas ut gjennom jakt for å unngå bestandskrasj, vil avhenge av beiteforhold og størrelse på bestanden. Dessverre er det ikke lett å forutsi om vinteren blir dårlig eller ikke.

– Likevel kan bærekraftig regulering gjennom moderat jakt eller annet uttak være et forebyggende tiltak for å unngå høy dødelighet, lav produksjon og kraftig bestandsnedgang under ugunstige beiteforhold, sier Peeters.

Referanse:

Bart Peeters mfl.: Harvesting can stabilize population fluctuations and buffer the impacts of extreme climatic events. Ecology Letters, 2021. (Sammendrag) Doi.org/10.1111/ele.13963

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER