Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.
Blekkspruten Loligo forbesii vil nå få det norske navnet stripekalmar. Hele 15 blekksprutarter har nå fått norske navn.(Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet)
Si hei til en stripekalmar! For første gang har blekkspruten fått et norsk navn
Krokarmakkar, kortfinneakkar, stripekalmar og flere til. 15 blekksprutarter har nå fått norske navn.
Over flere år har blekksprut blitt samlet inn på tokt – fra Nordsjøen i sør til nord for Svalbard i nord. Dette materialet blitt brukt til å finne ut hvilke arter vi egentlig har i norske farvann.
– Blekksprut har lenge vært en noe tilsidesatt artsgruppe. Det har vært lite fokus på diversitet, utbredelse eller tallrikhet.
Det sier forsker Rupert Wienerroither. Han har ansvar for artsidentifisering av fisk og blekksprut på Havforskningsinstituttet (HI).
Vanlig åttearmet blekksprut (Eledone cirrhosa) er en art som har beholdt navnet sitt. Den er eneste representant for åttearmede blekkspruter langs våre kyster. Den er mester i kamuflasje og et farlig rovdyr for krabber og skjell. Den kan lamme byttet med gift eller bore hull i skall med det spisse nebbet sitt.(Foto. A. Øksdal)
Ingen offisielle navn – frem til nå
Frem til nå har de fleste blekksprutartene i norske farvann ikke hatt offisielle norske navn.
– Det er nå gitt navn til de som kan være mulig kommersielle arter, til arter som er storvokste og til arter som folk gjerne kommer i kontakt med under fiske eller dykking, sier Wienerroither.
Arter som er nokså små, sjeldne eller forekommer i dypere vann, fikk bare norske navn på familienivå. Eksempler er dypblekkspruter (familie Bathypolypodidae) eller stuttblekkspruter (familie Sepiolidae).
Identifiseringsarbeidet resulterte også i at 109 individer av minst 23 forskjellige arter ble inkludert i den vitenskapelige samlingen til Universitetet i Bergen. For flere arter var dette de første individene.
Forsker Rupert Wienerroither, som jobber med identifisering av fisk og blekksprut, tok initiativet til workshoppen. Fra venstre: Rupert Wienerroither (HI), Torkild Bakken (NTNU), og Louise Allcock (University of Galway).(Foto: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet)
Akkar er ikke lenger bare akkar
Navnet «akkar» har vært i bruk for arten Todarodes sagittatus, men også som en generell betegnelse for store, torpedoformete, tiarmete blekkspruter.
– Det som ofte kalles «akkar», inneholder minst to ordener: Myopsida og Oegopsida. Mest sannsynlig er det ikke monofyletisk gruppe, altså ikke etterkommere av én felles stamfar. Derfor skal betegnelsen «akkar» ikke lenger brukes i fagmiljøet, forklarer Wienerroither.
Riktignok fikk ordenen Oegopsida navnet «akkarer», mens de ved første øyekast lignende artene i orden Myopsida kalles for «kalmarer».
– Artene i ordenene fikk en nærmere betegnelse, som krokarmakkar, småakkar eller kortfinneakkar. Todarodes sagittatus heter nå storakkar, forklarer Wienerroither videre.
Unntaket er Architeuthis dux, som beholder det allerede etablerte navnet kjempeblekksprut.
– Betegnelsen akkar vil sikkert fortsatt bli brukt. Men det vil ikke bli brukt som navn på én art eller én familie, altså på et taksonomisk nivå, og derfor ikke i fagmiljøet, konkluderer forskeren.
Norske kalmar-arter
Det er tre kalmar-arter i norske farvann: spisskalmar (Alloteuthis media), sørkalmar (Loligo vulgaris) og stripekalmar (Loligo forbesii). Sistnevnte har tidligere også blitt kalt for «nordlig kalmar». Men stripekalmar er mer beskrivende, ifølge forskerne.
– Stripekalmaren har flammelignende stripemønster, spesielt på buksiden. Derfor foretrekker vi det navnet. Stripe- og sørkalmar har dessuten omtrent samme nordlige utbredelsesgrense. Sørkalmar finnes mye lenger sør i Atlanterhavet, sier Wienerroither.
Annonse
Sepiablekkspruten Sepia officinalis i åpent vann.(Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet)
Workshop for blekksprut-entusiaster
Det norske fagmiljøet på blekksprut er lite, og det finnes få norske eksperter. I november 2023 ble det derfor arrangert en egen workshop for fagpersoner.
Målet var å dele kunnskap om artsidentifisering og samle kunnskap om utbredelsen av blekkspruter. I tillegg skulle forskerne komme opp med norske navn til artene som ikke allerede hadde det.
Ekspertene kom fra Havforskningsinstituttet (HI), Universitetet i Bergen (UiB), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Galway, Irland.
Forskerne fant minst 28 forskjellige arter; fordelt på 20 slekter, 13 familier og 4 ordener; blant blekksprutene som var samlet inn i norske farvann. Noen av dem var ganske vanlige, mens andre bare var representert av ett individ.
Analyse av gener
Når forskerne får svar på DNA-prøvene i første del av 2024, får de bekreftet om det var 28 forskjellige arter eller om det var enda flere.
– De fleste arter har gode morfologiske kjennetegn basert på struktur og form som skiller dem. Men andre kan ikke skilles bare basert på utseende, og da trenger vi genetiske metoder for å artsidentifisere dem, forklarer Wienerroither.
Ifølge forskeren har det skjedd mye i blekksprut-taksonomien i det siste. Blekksprutslekten Sepia er blitt delt opp i tretten slekter, og Sepiola i to. Utbredelsen av spisskalmaren er blitt avklart, og nye arter som Muusoctopus aegir er blitt beskrevet.
Dette er de nye norske artsnavnene
Krokarmakkar (Gonatus fabricii)
Smal krokarmakkar (Gonatus steenstrupi)
Krokakkar (Onychoteuthis banksii)
Småakkar (Todaropsis eblanae)
Kortfinneakkar (Illex coindetii)
Storakkar (Todarodes sagittatus)
Kortakkar (Brachioteuthis riisei)
Stakkakkar (Histioteuthis reversa)
Spisskalmar (Alloteuthis media)
Sørkalmar (Loligo vulgaris)
Stripekalmar (Loligo forbesii)
Eledoneblekksprut (Eledone cirrhosa)
Halifronblekksprut (Haliphron atlanticus)
Fager sepiablekksprut (Rhombosepion elegans)
Sepiablekksprut (Sepia officinalis)
Dette er de nye norske navnene på familie eller høyere nivå:
Kalmarer (Myopsida)
Akkarer (Oegopsida)
Stuttblekkspruter (Sepiolidae)
Sepiablekkspruter (Sepiidae)
Dypblekkspruter (Bathypolypodidae)
Blekkfrispruter (Enteroctopodidae)
Disse har beholdt sine allerede etablerte norske navn:
Kjempeblekksprut (Architeuthis dux)
Dumboblekksprut (Cirroteuthis muelleri)
Åttearmete blekkspruter (Octopoda)
Fra Havforskningsistituttets temasider om blekksprut
Blekksprut er en svært gammel dyregruppe som har eksistert i 500 millioner år. De er bløtdyr, en marin dyregruppe med rundt 800 arter. Størrelse i lengde er alt fra en centimeter til opp mot 18 meter. Se temasidene på hi.no
