Livslengden hos krykkja kan bli påvirket av stress i hekketiden og hvor de flyr. (Foto: Norsk polarinstitutt)
Ikke bare menneskers helse lider under stress.
I to studier som nylig er publisert i tidsskriftene Marine Ecology Progress Series og Biology Letters fant forskere en sammenheng mellom reproduksjon, migrasjon og livslengde hos sjøfugl.
Med migrasjon menes det hvordan fuglene - i dette tilfellet sjøfuglen krykkje - reiser sørover etter endt hekking.
Stress i hekketida og en sein avreise fra Arktis satte spor i arvematerialet til krykkjene på en måte som antar at kan forkorte livet.
Deler av kromosonene forteller om aldring
Så hvordan kunne forskerne se dette?
Aldringsprosessen i kroppen påvirkes av telomerer, som er endestykkene av kromosonene. De beskytter arvematerialet.
- Vi tror at telomerene har en funksjon i forhold til aldringsprosesser og livslengde. De blir imidlertid kortere over tid, og den beskyttende evnen reduseres, sier doktorgradsstipendiat Jannik Schultner fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Schultner gjennomførte studiene i Kongsfjorden på Svalbard sammen med forskningspartnere fra Norge, USA og Frankrike.
Fuglenes posisjoner i slutten av oktober. Det var perioden hvor de fleste krykkjene startet å migrere fra Arktis for å tilbringe vinteren lengre sør. Pilen viser lokaliseringen av hekkekolonien i Kongsfjorden på Svalbard. Fugler som fikk ekstra stresshormon i hekketiden er angitt med røde symboler. Hunnene er trekanter og hannene er sirkler. (Foto: Børge Moe)
- Fuglearter som lever lenge har bedre evne til å bevare telomerene enn fuglearter som lever kort.
Kromosonene blir kortere
Fuglene som hadde høyest stress mens de fostret opp unger i kolonien, og de som startet migrasjonen fra Arktis seint hadde størst forkortning av telomerene.
Forskerne manipulerte stressnivået ved å gi én gruppe av sjøfuglene en dose av fuglenes naturlige stress-hormon kortikosteron.
Kjønn var også en viktig faktor, og det var hunnene med høyest stress som startet migrasjonen fra Arktis tidligst på høsten.
Doktorgradsstipendiat Jannik Schultner sammen med professor Claus Bech fra NTNU på feltarbeid i Kongsfjorden ved Ny-Ålesund på Svalbard. (Foto: Geir Wing Gabrielsen, Norsk Polarinstitutt)
- Etter det vi kjenner til, er det ikke vist tidligere at migrasjonsstrategien kan påvirke telomerene, sier Børge Moe fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Framsenteret, en av forfatterne bak studiene.
Spennende resultater
Det er sannsynlig at stress er mekanismen her, mener forskerne. Stresset blir høyt når energiforbruket er høyt og næringstilgang dårlig. Studiene gikk over ett år og viste at det var fordelaktig å bruke mye tid i overvintringsområdene i Atlanterhavet, sør for Arktis.
Det er ikke usannsynlig at det i andre år kan være fordelaktig å benytte en annen migrasjonsstrategi, siden både næringsforhold og klimatiske forhold kan variere mye mellom år.
Annonse
- Dette er spennende resultater, for det betyr at fuglenes valg av habitater og tidspunkt for migrasjonen kan ha betydning for livslengden deres, sier Moe.
