I plantebioteknologien brukes vårskrinneblom (Arabidopsis thaliana) som modellorganisme. Modellorganismer kjennetegnes blant annet ved at de har et lite genom, at de er enkle å dyrke, har kort generasjonstid og kjent genetikk, at de er lette å genmodifisere og at de er representative. Andre kjente modellorganismer er bananfluen og sebrafisken.
Norgesforskningsråd
TorMidtbøjobbet tidligere som informasjonsrådgiver i Norges forskningsråd
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Plantebiologenes bananflue: Arabidopsis thaliana ble i 2 000 den første planten i verden som fikk hele arveanlegget sitt ferdig sekvensert. Professor Reidunn B. Aalen ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo (UiO), har valgt å bruke Arabidopsis til å finne ut hvorfor fremmede gener som blir satt inn i planter av og til ikke blir aktivisert. (Foto: Tor Midtbø)"
Hele arveanlegget til vårskrinneblom er kartlagt, men selv om dette er en plante forskerne har studert inngående, er funksjonen til nærmere 30 prosent av genene fremdeles ukjent. Professor Reidunn B. Aalen ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo (UiO), er blant de norske forskerne som har satset på å finne en nisje i den internasjonale vårskrinneblomforskningen.
Sammen med sine samarbeidspartnere konsentrerer hun sin innsats rundt transgen inaktivering. I klartekst: de undersøker hvorfor fremmede gener som blir satt inn i planter av og til ikke blir aktivisert.
Forutsigbarhet reduserer risikoen
- Bedre forståelse av og kontroll med gener som blir satt inn for å gi planten en bestemt egenskap har betydning for den økonomiske eller kvalitetsmessige gevinsten som er målet for genmodifiseringen. Større forutsigbarhet rundt aktive og inaktive gener reduserer også risikoen ved genmodifiserte organismer (GMO). Hvis man for eksempel har gjort GMO sterile for å hindre pollenspredning, er det avgjørende at genet som koder for sterilitet ikke blir slått av, forteller Aalen.
Arbeidet skjer innen et strategisk universitetsprogram fra Forskningsrådet, der forskning på frø også er et tema. Et norsk Arabidopsis-senter er under oppbygging, der Aalens forskning og UiO er ett av tyngdepunktene, sammen med Atle M. Bones og hans miljø ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
IDA - evig blomstrende!
Reidunn B. Aalen sier hun er mer av en ekte nysgjerrigper enn en kommersiell strateg. Grunnforskningen som skjer i regi av professoren ser likevel ut til å gi kunnskap som kan komme til praktisk anvendelse.
- Vi har funnet et helt nytt gen hos Arabidopsis; i en mutant som aldri mister blomstene sine. IDA kaller vi dette genet. Og planter som blomstrer nesten uten ende må jo være noe for snittblomstprodusentene!
Forskergruppen har nylig sluttført arbeidet med en vitenskapelig artikkel som beskriver IDA-genet, og det kan tenkes at kunnskapen vil kunne brukes også for mer matnyttige formål enn seiglivet blomsterpryd i de tusen hjem. Matnyttig er blant annet Arabidopsis-genene LEAFY og APETALA1 som utenlandske forskere fant. Overført til citrustrær får disse genene trærne til å blomstre allerede det første året.
- Kunnskap hentet fra forskning på Arabidopsis vil utvilsomt bli anvendt på ulike kulturvekster. Planter, selv om de ser svært ulike ut, deler mange funksjoner og har grunnleggende like prosesser. Modellorganismer er et viktig redskap i bioteknologisk forskning, også utenfor planteriket. For meg er det litt uforståelig at det i Norge forskes så mye på laks - og så lite på modellorganismen sebrafisk, poengterer Aalen.
