Bladlusgallmyggen er en bitteliten krabat med lange bein som brødfør seg på bladlus. Den kan sees i hagen allerede tidlig på forsommeren.

Om dagen liker den seg aller best på den nederste delen av plantene hvor det er lite lys og litt fuktig.

Myggarten er nattaktiv, noe som betyr at parring, leting etter bladlus og egglegging stort sett skjer mellom solnedgang og soloppgang.

For å få øye på disse små, elegante myggene i aktivitet, må du ut i skumringen eller tidlig om morgenen og lete lavt i vegetasjonen.

Om dagen hviler de voksne bladlusgallmyggene på mørke og fuktige steder i vegetasjonen. De kan for eksempel henge i edderkoppspinn nær bakken.

Lukter seg frem

- De voksne gallmygghunnene sporer opp bladluskolonier ved å fly etter lukten av honningdugget som bladlusene produserer, forteller Nina Svae Johansen, insektforsker ved Bioforsk Plantehelse i Ås.

Vel fremme i bladluskolonien, spiser hun av honningdugget før hun legger egg mellom bladlusene i kolonien. Antall egg som blir lagt er avhengig av hvor mange bladlus det er.

Jo flere bladlus i kolonien, jo flere egg legger hun.

Slik sørger gallmygghunnene for at de fotløse larvene finner mat med en gang de klekker fra eggene - og at de får nok mat. Gallmygglarvene kan nemlig ikke bevege seg mer enn noen få centimeter på tom mage - og oppdager ikke bladlus som er lenger unna enn to til tre centimeter.

- Det er larvene til bladlusgallmyggen som er de grådige predatorene. De er ikke kresne og spiser mange forskjellige bladlusarter. De nyklekte larvene kan berge seg på honningdugg en liten stund, men tørker snart ut hvis de ikke finner bladlus å spise på, sier Svae Johansen. 

- Larvene spiser fra 10 til 100 bladlus i løpet av larveperioden, avhengig av blant annet størrelse og alder på bladlusene.

Men gallmygglarvene dreper ofte flere bladlus enn de trenger til mat, og kan dermed betraktes som rene lystmordere, påpeker hun.

Giftmorder

Gallmygglarvene angriper ved å stikke munndelene inn gjennom bladlushuden og injisere en gift som lammer bladlusene slik at de ikke kan gjøre motstand eller gå sin vei.

Giften setter også i gang nedbryting av bladlusas innmat slik at den blir lettere for gallmygglarven å fordøye.

Når bladlusa er uskadeliggjort, suger gallmygglarven i seg kroppsvæsken dens. Slik ligger larvene midt i matfatet og fråtser.

Etter rundt en uke med bladlusspising, vandrer gallmygglarvene ned fra planten og kryper til fuktige steder i det øverste jordlaget. Der spinner de en kokong som de dekker med jordpartikler og bøss, slik at den blir vanskelig å få øye på. Inni der forpupper de seg.

Etter et par nye uker klekker den neste generasjonen voksne bladlusgallmygg.

Ta vare på dem

De fullvoksne, gulerøde gallmygglarvene kan sees med det blotte øye i bladluskolonier på roser og andre planter i hagen.

De dukker gjerne spontant opp i hobbyveksthus dersom dører og lufteluker står åpne utover kvelden.

- Ta vare på dem hvis du ser dem, og la dem beholde litt bladlus å spise ellers dør de av sult, anbefaler Svae Johansen.

- Trives de, får du en god hjelper i kampen mot bladlusa. I år fant jeg masse bladlusgallmygglarver i hagen min ganske tidlig på sommeren, og de rensket rosene for bladlus i løpet av kort tid etter at de dukket opp.

Det finnes også kommersielle preparater med bladlusgallmygg som brukes til bekjempelse av bladlus i veksthus.

- Preparatene består av flasker som inneholder voksne eller pupper av bladlusgallmygg. Flaskene settes på bakken eller henges på plantene i veksthuset. De må skjermes for sola - det blir veldig varmt i en flaske som står i solskinn, og da dør gallmyggen. Korken på flaska skrus så av slik at gallmyggen kan fly ut etter hvert som de klekker fra puppene. De sprer seg selv i veksthuset, og finner lett fram til bladluskoloniene der de legger egg, sier insektforskeren.