Hva tenker du på når du hører om truede arter og tap av biologisk mangfold? Kanskje pandaer, lundefugler og sjeldne orkidéer?

Denne dagen skal vi lete etter noe langt mindre spektakulært, nemlig en bitte liten, glinsende svart bille, bare et par millimeter stor.

Dragehodeglansbillen, Meligethes norvegicus, finnes antakeligvis bare i Norge, noen ytterst få steder på det sentrale Østlandet. Den lever hele livet sitt på eller rett i nærheten av planten dragehode.

Første bud for å finne dragehodeglansbillen er derfor å finne planten den lever på.

Biologiparadiset i Asker

Vi leter ikke på måfå. Insektforsker Hallvard Elven har kartlagt bestanden tidligere, og sammen med biologistudent Håkon Krogrud setter vi kursen mot Brønnøya i Asker kommune.

Øya er en biologisk skattkiste med hele 147 rødlistede arter, det vil si arter som er truet av utryddelse. Blant dem finner vi 53 sommerfuglarter.

– Om lag en fjerdedel av alle de kjente lokalitetene for dragehodeglansbille i verden ligger på Brønnøya, forteller Elven.

Vi stanser ved en tørr bakke ut mot havet. Elven peker på en flekk avdekket stein med lyse og mørke striper.

– Skifer og kalkstein, begge inneholder kalk, sier han.

Dragehode må ha kalk i jordsmonnet. Siden både planten og billen er funnet på denne enga tidligere, er det bare å begynne å lete.

Bitemerker på bladene

Når dragehode blomstrer, er det lett å se de majestetiske blå blomstene, men for å finne dragehodeglansbillen er det best å lete mens planten står i knopp.

Billen legger eggene sine inni blomsterknoppene, og før knoppene åpner seg, sitter de ofte på planten.

Vi går krumbøyde gjennom enga med dragehode-radaren på. For en som ikke har sett dragehode før, er det ikke så enkelt å finne igjen de riktige, grønne bladene.

Etter hvert får vi dreisen på det, og ved hver plante går vi ned på kne for å se etter om det skulle sitte en liten svart bille på den – uten hell.

Elven finner bitemerker på noen av bladene, og siden dragehodeglansbillen er funnet på denne enga tidligere, er vi sterke i troa. Vi går over plantene enda en gang og avslutter med en sveip med insekthåv, uten å se snurten av billen vi jakter på.

Om dragehode er lite utbredt, er dragehodeglansbillen enda sjeldnere. Den er ansett som sterkt truet av utryddelse og er registrert i åtte kommuner totalt. Mest utbredt er den i Oslo, Asker, Bærum, Hole og Ringerike, mens den er funnet på én lokalitet hver i Gran, Frogn og Moss.

Handlingsplan vedtatt av Kongen i statsråd

Vi beveger oss videre til neste lokalitet på Brønnøya. På veien peker Elven på flere trusler mot de sjeldne og utrydningstruede artene.

– Se på denne enga, den er fullstendig overgrodd av rynkerose, sier han.

Planter som sprer seg fra hagene våre, er en alvorlig trussel mot mangfoldet. I Oslofjord-området er nedbygging av leveområder kanskje aller viktigst, men fremmede plantearter kommer på en god andreplass, sammen med slitasje fra ferdsel.

Generelt er endringer i jordbruket, som mindre beite og slått og mer gjødsling, svært uheldig for biologisk mangfold.

Dragehodeplanten og dragehodeglansbillen har fått sin egen handlingsplan vedtatt av Kongen i statsråd. Kunnskapsinnhenting og overvåking av bestandene er viktig.

Rundturen vår på Brønnøya er del av vernearbeidet. Hallvard Elven og Håkon Krogrud skal besøke alle levestedene for dragehodeglansbille i Oslo, Asker og Bærum i løpet av et par uker.

Manngard etter blomst og bille

Vi stopper på en ubebygd hyttetomt. En åpen eng ligger nydelig til, sørvestvendt mot fjorden.

Også her sprer en hageplante seg, en god del av bakken er dekket av gravbergknapp, en lav plante som har stor risiko for å fortrenge andre arter.

Vi går krokrygget manngard over enga på jakt etter dragehode og dens lille gjest. Og jammen har vi hellet med oss: – Svart bille observert!

Billene slipper seg ofte ned på bakken når de værer fare. Krogrud legger derfor håven innunder planten før han forsiktig lirker billen inn i en beholder. Kan det være en dragehodeglansbille?

– For å være helt sikre må vi studere den under stereolupe, men siden vi finner den på dragehode, til riktig tid på året, er jeg ikke så mye i tvil, sier Elven.

En ubetydelig bille?

Jeg våger meg på et spørsmål mange biologer misliker, om hvorfor det er så viktig å bevare denne lille, svarte billen.

– Det er fristende å svare «ikke viktig i det hele tatt», sier Elven.

– Ingen kommer til å savne denne billen, den er ikke viktig for oss, og kanskje ikke for noen andre arter heller.

Mange mennesker ser ut til å tro at alle arter har en funksjon i økosystemet. Eller de ser ut til å mene at alle arter burde ha en funksjon for å rettferdiggjøre sin eksistens, som om det å være en art er en jobbeskrivelse.

– Mange arter har unektelig sentrale funksjoner i økosystemet, men det er ikke akkurat noe vi kan kreve av dem. Etter mitt syn har alle arter en egenverdi, uavhengig av om de er nyttige for oss eller viktige for økosystemet, legger han til.

Som biolog legger han vekt på å bevare naturen for naturens del, ikke fordi vi mennesker trenger den.

– Arter har alltid dødd ut, men ikke i det tempoet vi ser nå. Det er omfanget av naturtapet som skremmer meg, sier han.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Valg i India: Populisten Modi ser ut til å vinne for tredje gang

• 

  Digitale dingser er bare en liten del av løsningen på bemanningskrisa i helsetjenestene

• 

  Kvinner har bedre tilgang på maktposisjoner i demokratiske land enn i diktaturer

• 

  Mjølkesyre kan dempa skadane etter hjerneslag

• 

  Forskere frykter at det legges for mye vekt på DNA-spor

• 

  Flere tusen år gamle dyreknokler i grotte i Nordland: – Vi har funnet flere rester av dyr som har overrasket oss

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER