Hvordan bygge den perfekte hengekøye? Her er det bare å gå til ekspertisen.

Det kan neppe tenkes en bedre læremester enn vår nære slektning orangutangen. Den tilbringer nemlig hver natt sovende høyt oppe i trærne og lager seg en ny soveplass hver dag.

En ny studie basert på feltarbeid i Indonesia rapporter nå at den hårete apen bruker en imponerende teknikk.

Så gjør vi så

En video viser apen sittende høyt oppe i et tre i stille ettertanke. Så klør den seg bestemt på nakken og setter i gang.

Orangutang på Sumatra i Indonesia bruker avansert teknikk for å bygge seg en soveplass. En lengre versjon av videoen finnes nederst i artikkelen. (Foto: Adam van Casteren)

Her er fremgangsmetoden:

Utgangspunktet er at du finner én eller flere solide greiner og bestemmer deg for at her skal soveplassen være. Så tar du store kvister og bøyer disse slik at de knekkes halvveis over. Disse kvistene flettes raskt sammen til en solid struktur.

Deretter bøyes mindre greiner som flettes sammen inn i strukturen. Dermed får du en madrass.

Orangutangen utnytter det faktum at friske greiner og kvister bare brekker halvveis over når du bøyer dem. Det bør også du gjøre.

Du kan dermed forme dem slik du vil og de har fortsatt evne til å bære en del vekt. Hadde du prøvd å bruke tørre greiner på samme måte ville de brukket i to - og du kunne ikke bygd noe med dem.

Bedre komfort

Så plukker du ned mindre kvister med mye blader. Disse brekkes tvert av og flettes inn på samme måte som tidligere. Dette blir en fôring som sikrer en mykere seng og større komfort.

Som vist på videoen er det lurt å bruke begge hender når du skal brekke av kvistene til fôringen og dessuten samtidig vri litt ekstra for å få kvisten løs.

Har du gjort alt riktig står du nå igjen med en skålformet seng som er dypere på midten enn kantene. Den ytre formen er oval med den ene spissen pekende innover mot stammen på treet.

Tøyelig

En ekstra finesse er at midten av konstruksjonen er mer tøyelig enn kantene slik at du synker ned i hengekøya når du ligger i den. Det gir ekstra komfort og du er dessuten sikker på å ikke falle ut i løpet av natta. Kantene er i tillegg forsterket med ekstra greiner og er derfor stivere enn resten av senga.

Om du ønsker det, kan du gjøre som noen orangutanger og også bygge et tak over konstruksjonen. Eller hva med å bygge inn enn pute eller et teppe?

Størrelsen på soveplassen er gjerne én meter ganger 80 centimeter. Er du et menneske bør du ta utgangspunkt i kroppslengden og bygge større.

Skal du prøve dette hjemme bør du også ta med deg at det er lurt å bygge høyt, gjerne 10 – 20 meter over bakken, for å unngå leoparder og mosquitoer.

Man bør også som orangutangen unngå trær med tropiske frukter. I slike trær er det nemlig mange dyr ute og kravler om natta for å skaffe seg mat.

Utvikler intelligens

Forskerne bak studien, som riktignok omtaler orangutangens soveplasser som reir og ikke hengekøyer, peker på at byggingen av disse kan ha hatt betydning stor betydning for primatenes tenkeevne. Primatene er dyregruppa som også menneskene tilhører.

Orangutangene har utviklet avanserte evner til å velge materialer og sette dem sammen på best mulig. Dette kan være en del av vår felles fortid og et viktig steg på den evolusjonsmessige utviklingen av intelligens.

Kanskje har dette vært en forløper for mer avansert bruk av redskaper.

Orangutangene er store og tunge sammenlignet med de fleste andre aper.

Siden de lever mesteparten av livet i trærne, står alt og faller med at de forstår til fulle hvor mye en grein kan bære og brukes til.

Filmen hvor raskt en orangutang lager en soveplass høyt oppe i trekronene. (Foto: Adam van Casteren)

Studien er gjennomført blant Pongo abelii på Sumatra i Indonesia. De britiske forskerne rapporterer sine funn i tidsskriftet PNAS. Orangutangen er truet av utryddelse i både Indonesia og Malaysia.

Referanse:

Adam van Casteren, William I. Sellers, Susannah K. S. Thorpe, Sam Coward, Robin H. Crompton, Julia P. Myatt og A. Roland Ennos: “Nest-building orangutans demonstrate engineering know-how to produce safe, comfortable beds,” PNAS online before print 16. april 2012. Se sammendrag.

Forsidefoto: Adam van Casteren.