Oppe i treet finnes et bol fullt av velsmakende insekter – i dette tilfellet termitter. Men hvordan få tak i godbitene?

Her er oppskriften, enten du er ape eller menneske:

Bank først hardt og bestemt på bolet et par ganger med begge hender, bryt deretter av en kvist av passe lengde, rør rundt i bolet og trekk kvisten ut. Så kan du slikke i deg insektene som følger med.

Teknikken er utviklet av en art kapusineraper, Cebus flavius, som lever i kystregnskogen på Brasils atlanterhavskyst. Den avanserte bruken av redskaper og enkle håndgrep er nå for første gang dokumentert av forskere.

Forskerne observerte mange finesser; blant annet må kvisten ha riktig lengde. Når kvistene var for lange, brakk apene av en bit for å få dem kortere.

Henger fast


Forskerne prøvde selv ut ape-teknikken. Da oppdaget de at det å gi bolet et par dask først ga mye bedre utbytte i form av flere insekter.

Antagelsen er at apene har skjønt at dette setter termittene på alerten.

Dette gjør at de lettere henger seg fast på kvisten.

Det var dessuten viktig å røre rundt med kvisten. Ikke for å fange flere insekter, men for at kvisten da ikke brakk så lett.

Termitter er en type insekter som er kjent for å bygge store bol på bakken, men som også kan bo i trær.

Menneskeaper

Evnen til å bruke redskaper regnes ofte som noe mennesker er spesielt flinke til, og en vesentlig del av vår utvikling som art.

Derfor er forskere veldig interessert i å studere redskapsbruk hos dyr.

Sjimpanser, orangutanger og gorillaer - våre nærmeste slektninger - bruker redskaper til ymse formål.

Se for eksempel forskning.nos artikkel ”Gorilla med stokk sjekker vannet” . Se også ”Orangutanger bruker blader som ropert” og ”Aper planlegger steinkasting”.

Andre aper, som ikke er så nær oss på slektstreet, er imidlertid mindre ivrige til å bruke redskaper. Et unntak er kapusinerapene, som fra før er kjent for å bruke steiner til å åpne nøtter.

Sjelden

Man vet ikke om alle grupper av den sjeldne C. flavius fanger termitter på samme måte.

Det kan være en innovasjon som er oppstått i et glupt hode i den gruppen som nå er observert.

Det kan også vare at apene har flere gode triks på lager for å greie seg i jungelen.

Antonio Souto ved Universidade Federal de Pernambuco er en av forskerne bak studien.

Han sier i en epost til forskning.no at man ikke kan utelukke at disse kapusinerapene kan gjøre ting som forskerne ennå ikke vet om.

- Det er mulig at denne arten har flere overraskelser i framtida. Men dette kan vi bare finne ut av gjennom systematiske studier i andre populasjoner, påpeker han.

Forskerne arbeider nå med en større gruppe av samme art i et annet skogområde. Slike studier begynner med at forskerne får apene til å bli vant med at de er i nærheten.

- Når det gjelder bruk av redskaper i vill tilstand, er kapusineraper uten tvil mer lik sjimpanser og orangutanger enn vi trodde for noen år siden, mener Souto.

Det er stadig mer å lære om apeverdenen, legger han til:

- På den ene siden ser det ut til at mange godt undersøkte primater ikke bruker redskaper, men på den annen side er det er mange arter som vi vet lite om. Det kan godt komme flere overraskelser.

Referanser:

Antonio Souto, Camila B. C. Bione, Monique Bastos, Bruna M. Bezerra, Dorothy Fragaszy og Nicola Schiel: “Critically endangered blonde capuchins fish for termites and use new techniques to accomplish the task”, Journal of the Royal Society Biology Letters, online before print 9. mars 2011. Se sammendrag her.