Eplesortene Apache, Ambassy og Delcorf. (Foto: Jan Meland)
Dugnad for nye eplesorter
En nasjonal dugnad skal bidra til å få flere nye eplesorter på markedet som forhåpentligvis kan tilfredsstille nye generasjoners krav til smak og aroma.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Helt siden norrøn tid har eplet hatt en helt spesiell plass her i landet. Gudene i Åsgard måtte spise et eple om dagen for å holde seg evig unge.
Fortsatt er nordmenn svært glade i epler, men det er ikke nødvendigvis norske epler vi dytter i oss. Importerte epler er tilgjengelige gjennom hele høsten og de er konkurransedyktige både når det gjelder kvalitet, holdbarhet og pris.
Dessuten har de ofte en mer tiltalende emballasje.
Behov for radikal fornying i norske eplehager
– Norsk epledyrking er inne i en vanskelig periode, forteller forsker Mekjell Meland ved Bioforsk Vest Ullensvang.
Både dyrkingsareal, verdiskaping og antall epledyrkere har gått ned de siste årene. For å snu den negative utviklingen er det nødvendig med en radikal fornying i norske eplehager.
– Minst 50 prosent av eplearealet bør fornyes innen ti år. Vi må få fram nye eplesorter som kan erstatte bl.a. rød og gul Gravenstein – tradisjonsrike sorter det ikke lenger er etterspørsel etter, sier han.
Meland er leder for et nasjonalt dugnadsprosjekt som har som formål å øke verdiskapinga hos norske fruktdyrkere gjennom intensiv dyrking av ti nye eplesorter i fire storskalaforsøk på Øst- og Vestlandet.
Festdag for norsk fruktdyrking
– Dette er en festdag for norsk fruktdyrking, erklærte fruktdyrker Harald Buttedahl da de første nye epletrærne ble plantet ut på den tradisjonsrike gården hans i Lier tidligere i vår.
Trærne ble plantet ut etter moderne dyrkingsprinsipper og vil bære frukt allerede i 2011.
– Dette er den største dugnaden i norsk fruktdyrking noen sinne, forteller Meland.
Det har tatt tre år å komme fram til et dyrkingssystem og produsere nye trær. Nå er trærne fordelt på fire forsøksfelt i Lier, Sauherad, Ullensvang og Loen. I hvert av forsøksfeltene er det plantet ut 40 trær av hver sort – 1600 trær totalt.
– Vi ønsker å kjøre så omfattende testing som mulig, fortsetter Meland.
– Først vil vi se hvordan sortene oppfører seg under ulike lokale jord- og klimaforhold. Deretter vil vi høste frukten og gjennomføre omfattende testing av kvalitet, smak og holdbarhet. Vi vil teste hvordan sortene egner seg til maskinsortering og hvordan de fungerer i markedet.
– Sortstestingen omfatter ti nye eplesorter som til sammen skal dekke hele den norske eplesesongen. Håpet er at flere av sortene skal være gode nok til å kunne dyrkes i store mengder, men vi regner ikke med at alle sortene slår til.
– Sortsforsøk er krevende og dersom vi klarer å få fram 3–5 nye sorter skal vi være veldig fornøyde, avslutter Meland.