Hestens favorittfôr utsatt for muggsopp

Hesten foretrekker saftig fôr fremfor tørt høy, men nå viser det seg at yndlingsretten er mer utsatt for muggsopp. Konserveringsmiddel og tettere innpakking kan være løsningen, ifølge forskerne.

Publisert
Høyensilasje har blitt et populært fôr til hest. (Foto: Astrid Johansen)
Høyensilasje har blitt et populært fôr til hest. (Foto: Astrid Johansen)

Om prosjektet

Navn: ”God og lagringsstabil ensilasje til hest for auka verdiskaping og betre dyrehelse”


Treårig samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk, Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU), Norges Veterinærhøyskole, Norsk Senter for Bygdeforskning og Addcon Nordic.

Fra 2010-2013.

Ett av målene er å kartlegge verdikjeder og handlingsmønster for produksjon og bruk av grovfôr, samt fôringsrelaterte sjukdommer hos norske hester.

Prosjektet er finansiert over det nye svensk-norske forskningsprogrammet for hest, med seks millioner kroner til den norske delen og 14 millioner til Sverige.

Astrid Johansen leder prosjektet, der Norsk Landbruksrådgiving og Norsk Hestesenter utgjør referansegruppa.

Ensilert fôr

Ensilering er det å konservere gras eller noe annet ved å forhindre lufttilførsel til plantene.

Målet er å forhindre utviklingen av aerobe bakterier, altså oppnå et anaerobt miljø, og senke pH til et ønsket nivå som er rundt 4.

Gresset presses sammen for å få ut lufta, det tilsettes syre for å oppnå riktig pH, og det oppbevares vakumpakket i en silo eller pakket inn i plast (rundballer).

Det ensilerte gresset brukes i landbruket som fôr, såkalt silofôr eller surfôr, til storfe, geiter og sauer.

Om prosjektet

Navn: ”God og lagringsstabil ensilasje til hest for auka verdiskaping og betre dyrehelse”


Treårig samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk, Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU), Norges Veterinærhøyskole, Norsk Senter for Bygdeforskning og Addcon Nordic.

Ett av målene er å kartlegge verdikjeder og handlingsmønster for produksjon og bruk av grovfôr, samt fôringsrelaterte sjukdommer hos norske hester.

Prosjektet er finansiert over det nye svensk-norske forskningsprogrammet for hest, med seks millioner kroner til den norske delen og 14 millioner til Sverige.

Astrid Johansen leder prosjektet, der Norsk Landbruksrådgiving og Norsk Hestesenter utgjør referansegruppa.

Ensilert fôr

Ensilering er det å konservere gras eller noe annet ved å forhindre lufttilførsel til plantene.

Målet er å forhindre utviklingen av aerobe bakterier, altså oppnå et anaerobt miljø, og senke pH til et ønsket nivå som er rundt 4.

Gresset presses sammen for å få ut lufta, det tilsettes syre for å oppnå riktig pH, og det oppbevares vakumpakket i en silo eller pakket inn i plast (rundballer).

Det ensilerte gresset brukes i landbruket som fôr, såkalt silofôr eller surfôr, til storfe, geiter og sauer.

En fôrtype som har blitt stadig mer populær til hest er høyensilasje, det vil si gras som er fortørket til minst 50 prosent tørrstoff, og deretter pakket og emballert med plast.

Riktig nok står høy fortsatt øverst på menyen, men høyensilasje har blitt en god nummer to, viser en stor kartleggingsundersøkelse som nylig ble avsluttet.

Hesteeierne mener det er et velegnet fôr til hest, og hesten sjøl foretrekker ensilert fôr fremfor høy.

- Men i forhold til tradisjonelt presset surfôr gir høyensilasje større utfordringer med kvalitet, spesielt i forhold til lagring. Blant annet ser det ut til at muggsopp forekommer hyppigere i høyensilasje enn i surfôr, forteller forsker Astrid Johansen ved Bioforsk Midt-Norge.

- Som å spille lotto

Kartleggingen viser blant annet at hesteeierne er opptatt av fôrkvalitet, men vet ikke alltid hva de får. Hele 2/3 kjøper alt fôret de trenger, og det er sjelden med fôranalyse fra selger.

Forsker Astrid Johansen ved Bioforsk Midt-Norge i Stjørdal her ledet prosjektet om grovfôr til hest. (Foto: Jon Schärer)
Forsker Astrid Johansen ved Bioforsk Midt-Norge i Stjørdal her ledet prosjektet om grovfôr til hest. (Foto: Jon Schärer)

- Å kjøpe plastemballert rundball eller høyensilasje kan nok oppleves som litt lotto. Man har jo en viss tillit til faste leverandører, men ingen garanti for hva som skjuler seg under plasten. Sånn sett er det enklere for kjøper å vurdere kvalitet på høy, sier Johansen.  Hun understreker imidlertid at fôranalyser for protein og fôrenhetsverdi er viktig enten det gjelder høy eller ensilasje.
Når det gjelder hygienisk kvalitet gir ikke enkeltprøver i forkant noen garanti for hele partier. Hun anbefaler derfor hesteeiere om ikke å bruke penger på analyser for mugg og gjærsopp før de kjøper. Prøven kan tilfeldigvis være tatt fra en ball som avviker mye fra resten av partiet.

Økt risiko

Det er ifølge forskeren deler av produksjonsmetoden som bidrar til å forringe kvaliteten på høyensilasjen.

- Fôr til hest blir ofte høsta relativt sent og konservert etter til dels sterk fortørking. Gammelt, strårikt, stivt og tørt fôr er vanskeligere å pakke enn ungt, bladrikt plantemateriale. De stive stråene kan også lett stikke hull på plasten, sier Johansen.

At det er så lite vann, gjør dessuten at fôret blir lite gjæra.  Alle disse forholdene bidrar til å øke risikoen for fremvekst av mugg- og gjærsopp under lagring. Det bidrar også til at fôret ikke er særlig lagringsdyktig etter at plasten er fjerna, og øker risikoen for at fôret blir ødelagt hvis det går hull på plasten under pakking og lagring.

Det er derfor viktig å finne tiltak som kan bidra til å hindre mugg og ødeleggelse av fôret, og en del av prosjektet har vært å undersøke effekten av et bestemt konserveringsmiddel.

Plast og konserveringsmiddel

- Ut fra resultatene råder vi fôrprodusentene å bruke konserveringsmiddel dersom graset er lite eller moderat fortørka før pressing.  Det kan bidra både til å hindre framvekst av mugg og at det blir varmgang i fôret. Det kan også ofte bidra til at mer av næringsstoffene i graset blir bevart. Men i gras med mer enn 50 prosent tørrstoff ser det ikke ut til å være hensiktsmessig å bruke slik tilsetting, sier Johansen.

For godt fortørka grovfôr er det beste rådet å bruke nok plast for å hindre lufttilgang. Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å komme med konkrete anbefalinger, men antall lag plast gir store utslag. Med fire lag plast ble det registrert mugg i hele 40 prosent av ballene. Ved 12 lag plast ble det redusert til knapt fem prosent.