Høy kunnskap om lav

De er små og beskjedne men gjør norsk gråstein til en vakker opplevelse. Norge er et av verdens mest lavrike land, med nærmere 2000 arter. Etter to sesonger med kartlegging har vi nå enda flere.

Published

[gallery:1]

Norge har stor variasjon i topografi, geologi og klima. Dette gjør oss til et av verdens mest lavrike land.

Av verdens 16 000 lavarter kan Norge skilte med rundt en 1/8, det vil si nærmere 2000 arter.

Dette er en høy andel av verdens arter, sammenlignet med andre artsgrupper.

Lav er allestedsnærværende i Norge. Som enhver fjellvandrer vil ha observert, er mangfoldet spesielt stort på stein og bergoverflater, særlig i fjellet. 

Skorpelavene kartlegges

Forskere fra Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo har nå i to år jobbet med å bedre kunnskapen vår om den mest artsrike og utbredte gruppen av lav i Norge, de såkalte skorpelavene.

Her er det en gruppe som kalles lecideoide lav som har blitt studert spesielt. Gjennom revisjoner av samlingene i universitetsherbarier, nyinnsamling og DNA-analyser av en rekke arter har vi nå fått ny og verdifull kunnskap om denne gruppen.

Arbeidet er gjort i samarbeid med andre fagmiljøer, og med støtte fra Artsprosjektet.   

Nye arter for Norge og vitenskapen

Gjennom kartleggingen av skorpelav har vi nå fått bedre kunnskap om forekomst og utbredelse av artene i slektene knopplav (Biatora), skivelav (Lecidea), smaragdlav (Lecidella), granittlav (Miriquidica), blokklav (Porpidia) og kartlav (Rhizocarpon).

Disse slektene inneholder mange av våre vanligste arter på stein og berg, og delvis også på bark, ved og jord.

I løpet av prosjektet har forskerne samlet inn 2403 laveksemplarer, som viste seg å være 129 forskjellige arter. 12 av disse er aldri før funnet i Norge, mens ytterligere 12 faktisk også er helt nye arter for vitenskapen.

Slagghaugarter og brannspesialister

I løpet av kartleggingen er det gjort flere spennende funn av nye arter med helt spesielle preferanser for habitat.

På slagghaugene og steintippene på Røros, Alvdal og Folldal ble det lokalisert to ubeskrevne arter som trolig kun vokser på restene fra kobber- og jernutvinning.

Den ene av disse er tidligere funnet én gang i Yellowstone Nasjonalpark i Nord-Amerika, men har vært ubeskrevet og uten navn.

Slagghaugartene tar opp metallmineraler systemisk slik at de på kobber fremstår som irrgrønne mens de på jern er rustrøde. Det er for øvrig tidligere identifisert over 50 lavarter med slagghauger og annet metallrikt substrat som hovedhabitat i Norge.

En annen gruppe skorpelav med helt spesielle habitatreferanser er de såkalte brannstubbeartene. Disse trives kun på steder der skogbrannene har herjet.

Det er i dag stadig færre av disse habitatene i Norge, fordi skogbranner slukkes raskere enn tidligere. Dette har ført til at noen av lavartene som kun lever på brent substrat er rødlistet som truet.

Artsprosjektet har arbeidet med en gruppe av disse, slekten stubbeskjell (Hypocenomyce). Gjennom DNA-analyser er det påvist at flere av slektens arter ikke er nær beslektet, men oppstått fra svært ulike grener i livets tre (fire ulike underklasser) og at de ligner på hverandre bare fordi de lever i samme habitat.

Dette prosjektet beskriver fire nye slekter for vitenskapen, to nye familier, og i samarbeid med svenske og amerikanske forskere, to nye underklasser basert på arbeidet med stubbeskjellene.

På plass i ”livets bibliotek”

I fremtiden vil kartlegging av artsmangfoldet i Norge i stadig større grad støtte seg på DNA-strekkoding. En forutsetning for dette er at det internasjonale DNA-referansebiblioteket Barcode of Life Data Systems (BOLD) inneholder DNA-strekkoder fra så mange  norske arter som mulig.

For svært mange av artene som samles inn gjennom Artsprosjektet, blir det gjort en molekylærgenetisk analyse, slik at artenes DNA-strekkode kan bli en del av BOLD.

I alt 102 innsamlede arter av lecideoide skorpelav er DNA-sekvensert gjennom Norwegian Barcode of Life (NorBOL). Dette vil gjøre det enklere og raskere å artsbestemme nye funn av disse artene i fremtiden.

Kunnskapen er tilgjengelig

I likhet med alle funn som gjøres gjennom Artsprosjektet, er også skorpelavene i dette prosjektet registrert i Artsdatabankens karttjeneste Artskart. Dermed er de tilgjengelige for alle interesserte.

Alle registrerte arter er dessuten knyttet til leveområde, i henhold til naturtypetypeinndelingen i Artsdatabankens system Naturtyper i Norge.

Lenke:

Om prosjektet: Kartlegging av lecideoide lav i Norge