Universitetet i Tromsø vil betale 750 kroner for hver rødrev som felles på Varangerhalvøya i den ordinære jaktperioden 15. juli til 15. april. Håpet er at en redusert rødrevbestand kan redde fjellreven fra å bli utryddet.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Allerede 1. april går startskuddet for et ekstraordinært uttak av rødrev. Ved hjelp av snøskuter skal rødreven spores og felles. Det skal gjøres av ansatte ved Fjelltjenesten i Finnmark og uttaket vil pågå til cirka midten av april. Målet er skyte så mange rødrev som mulig, slik at man får en bestandsreduksjon.
I Norge er det er første gang man aktivt går inn for å redusere en dyreart i forsøk på å redde en annen.
- Kombinasjonen av et slikt tiltak og forskning er også noe nytt, forteller Siw Turid Killengreen.
Hun er koordinator for prosjektet “Fjellrev i Finnmark” som er et samarbeid mellom Statens naturoppsyn (SNO), Universitetet i Tromsø (UiTø) og Fjelltjenesten i Finnmark på oppdrag fra Miljøverndepartementet.
Prosjektet skal pågå i tre år, og i år er det satt av 2,3 millioner til det. Foruten å redde fjellreven er formålet også å skaffe mer kunnskap om både rødrev og fjellrev.
“Mikkel” vs. “Fjellets sjarmør”
Fjellreven, “fjellets sjarmør”, er sterkt utrydningstruet i Norge. På Varangerhalvøya ble det i 2003 bare registrert yngling i ett fjellrevehi. I fjor ble det ikke registrert noen, men man vet at det en gang var en stor bestand her. Ifølge historiske kilder ble blant annet 400 fjellrev felt på Varangerhalvøya i 1880-1881.
Noe nøyaktig tall finnes ikke, men i dag teller trolig ikke den norske fjellrevbestanden mer enn 50-100 voksne individer.
- Flere faktorer har nok bidratt til bestandsnedgangen, men en hypotese er at rødreven har fått et overtak, forteller stipendiat John-Andre Henden ved Institutt for biologi ved UiTø.
Rødreven er dobbelt så stor som fjellreven, og fra fjellrevprosjektet SEFALO i Sverige og Finland er det kjent at rødreven kan ta livet av sin artsfrende. I tillegg konkurrerer de om mat og hilokaliteter. Denne kampen er fjellreven i ferd med å tape i hele Skandinavia.
Forsker på rødrevskrottene
Varangerhalvøya i Finnmark er valgt som prosjektsted nettopp fordi det er en halvøy og derfor et begrenset område å måle effekten av rødrevbekjempelsen. Siden tilgangen til området er naturlig begrenset, tror forskerne også det blir lettere å måle tilsig av nye rødrever.
Foruten det ekstraordinære uttaket som gjøres nå, ønsker man også å stimulere til økt jakt på rødrev på Varangerhalvøya i den ordinære jaktperioden mellom 15. juli til 15. april. Forskerne tror det kan bli et betydelig bidrag når det gjelder å redusere antall rødrev. Blant annet vil det bli holdt revejaktkurs flere steder høsten 2005.
Universitetet ønsker å kjøpe alle rødrevskrottene som blir felt på Varangerhalvøya og bruke disse til forskning i samarbeid med Veterinærinstituttet. Forutsatt at visse kriterier er oppfylt betaler universitetet 750 kroner per stykk.
- Skrottene skal obduseres for å skaffe mer kunnskap om rødreven. Kjønn, alder, vekt og tilstand vil bli registrert. Dessuten vil man finne ut mer om reproduksjonsevne, måle miljøgifter og se etter sykdommer som for eksempel rabies, forteller Siw Turid Killengreen.
Dyrelivet fotograferes
"Siden februar i år har dyrelivet på Varangerhalvøya blitt dokumentert ved hjelp av 50 fotobokser. Så langt har ikke en eneste fjellrev havnet foran kameraene. Rødreven er derimot avbildet flere ganger."(Foto: UiT)
Etter fjellrevprosjektet i Sverige og Finland mener man å ha sett en økt i yngling i fjellrevehi. Håpet er at fjellrevprosjektet i Finnmark vil ha samme effekt. For å finne det ut skal forskerne sammenligne utviklingen på Varangerhalvøya med tre referanseområder i Finnmark.
Prosjektet gir også en enestående mulighet til å finne ut mer om fjellreven. For eksempel hva som er nøkkelhabitater for den, og hva som gjør at den trives på ett sted og ikke et annet.
Annonse
Som en del av forskningen ble det derfor 19. februar satt ut 50 fotobokser på Varangerhalvøya. Åte er lagt ut foran fotoboksen og hvert tiende minutt tar et følsomt digitalkamera bilde. Foreløpig har de fått mange bilder av fugler og rødrev, men ingen av fjellrev.
- Vi vil også måle hvilken effekt en nedgang i rødrevbestanden har på resten av økosystemet på Varangerhalvøya. For at fjellrevbestanden skal øke må man trolig også ha et godt gnagerår, opplyser John-Andre Henden.
Forventer ikke negative reaksjoner
Verken Killengreen eller Henden forventer at oppmuntringen til økt jakt på rødrev på Varangerhalvøya skaper negative reaksjoner.
- Det er ikke snakk om noen utryddelse av rødreven, for denne bestanden er ikke i fare. Dette er et strakstiltak for å redde fjellreven i ett område. Vi vet jo at det en gang har vært mye fjellrev i dette området, og hvis det er vår overdrevne jakt som har ført til at en art er utrydningstruet, mener jeg vi har et ansvar for å sette i gang tiltak for å redde den, sier Henden.
Forskerne ved Institutt for biologi ved UiTø vil gjerne understreke at det ekstraordinære uttaket av rødrev som starter 1. april, ikke er å anse som jakt.
Uttaket er hjemlet i medhold av andre bestemmelser i viltloven, samt en instruks SNO har fått av Miljøverndepartementet. Dette innebærer at uttak kan skje når som helst på året og ved hjelp av metoder som er forbudt ved vanlig jakt. Som for eksempel snøskuter.
