Snøskred koster lite

Snøskred koster transportnæringen i Norge oppsiktsvekkende lite. Forskere er klare i sitt råd til politikere og veimyndigheter: Bruk heller veimidler på måking, strøing og salting enn på mer snøskredsikring.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Bruk heller veimidler på måking framfor mer snøskredsikring, råder forskere. (Foto: Shutterstock)

– Et snøskred ødelegger sjelden vei eller annen infrastruktur. Problemet ligger først og fremst i at skredet rammer trafikantene, sier Thorkel Christie Askildsen, som har ledet prosjektet «Geohazards and the transport sector under climate change».

Forskerne har sett spesielt på lastebilsjåfører og transporten de har ansvaret for. De har forsøkt å beregne kostnadene snøskred påfører transportnæringen.

Prosjektet har blant annet basert seg på resultatene fra en tidligere studie av Grasdalen, en strekning på riksvei 15 over Strynefjellet.

Forskerne kombinerte data om skredhyppighet med data om interkommunale lastebiltransporter fra Statisitisk sentralbyrå sin lastebilundersøkelse.

Overraskende resultat

– Grasdalen ligger i et av Norges mest skredutsatte terreng ved Strynefjellet. Om snøskred skulle være et problem for godstransportører, så antok vi at det ville være her, sier Askildsen.

De kvantitative dataene forskerne satte sammen viste imidlertid at samlede kostnadene for transportsektoren ved skred i Grasdalen er svært lave.

– Resultatet overrasket oss. Derfor bestemte vi oss for å se om dette bildet ble bekreftet dersom vi gjorde en tilsvarende undersøkelse på nasjonalt nivå, sier Askildsen.

2068 skred

Forskerne beregnet 12 138 aktuelle transportruter mellom norske kommuner. Disse dataene ble sammenstilt med data fra Skreddatabasen (www.skrednett.no) om 2068 relevante skred som har gått på 191 steder langs de aktuelle strekningene, samt data om hvor lenge skredene førte til at veiene var stengt.

Sammenstillingen av de kvantitative dataene på nasjonalt nivå bekreftet det bildet forskerne hadde dannet seg fra Grasdalen-studien:

Det koster godstransportnæringen i snitt 1,4 millioner kroner hvert år å kjøre omveier på grunn av skred som er gått over vei.

Intervjuer med sjåfører

Norske lastebilsjåfører er lite truet av snøskred. (Foto: Shutterstock)

For også å få mer kunnskap om hvordan transportbedriftene forholder seg til skredrisiko, intervjuet forskerne 20 lastebilsjåfør mens de var på vei med gods.

– Intervjuene vi gjorde med lastebilsjåførene viste at skredproblematikk er noe de aller fleste stiller seg likegyldige til. Vi mener at den lave risikoen for å bli stanset av snøskred og de lave kostnadene knyttet til snøskred som går over vei, forklarer sjåførenes holdning, sier Askildsen.

Av alle de mulige godstransportstrekningene mellom norske kommuner som forskerne fant, er det siste 30 år i alt 4019 interkommunale vegtransportruter som har vært sperret på grunn av snøskred.

Kun for noen få transportruter utgjorde risikoen mer enn 1 prosent av fraktkostnadene.

– For den gjennomsnittlige snøskredutsatte godstransportstrekningen her i landet snakker vi om en ekstrakostnad på noen få kroner hver gang, sier Askildsen.

Til sammenligning brukes det mer enn 38 millioner kroner bare på berging og tauing av lastebiler vinterstid på grunn av utforkjøringer hvert år. Altså langt mer enn snøskred koster lastebilnæringen.

– Sett fra næringens ståsted, blir det derfor mer fornuftig å bruke penger på måking og annet vedlikehold av norske vinterveier, enn å bruke mer penger på snøskredsikring.

11 utsatte strekninger

Thorkel Christie Askildsen er forsker ved CICERO og Transportøkonomisk Institutt (TØI).

Forskerne fant at hele 80 prosent av de kostnadene transportnæringen har på grunn av snøskred er knyttet til 11 konkrete steder langs norske veier.

– Det finnes altså et begrenset antall steder her i landet hvor det kan være smart å gjøre noe for å sikre transportnæringen og andre veifarende mot snøskred, sier Askildsen.

Thorkel Christie Askildsen understreker at det er flere usikkerhetsfaktorer i prosjektet. Likevel mener han at bildet som tegner seg er klart.

Lenker:

Forskningsrådets program Klimaendringer og konsekvenser for Norge (NORKLIMA) og Skrednett

Powered by Labrador CMS